Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 15 Oct 2019

Publisert: 10 Maj 2011

Sagitale avvik

Forfatter: Docent Heidrun Kjellberg, Centrum för Specialisttandvård Ortodonti /Västra Götalandsregionen

Gjennomlest av: Docent Krister Bjerklin, Odontologiska Institutionen/Jönköping

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

 

Sagitale bittanomalier deles inn i:

– Postnormale (overbitt eller Angle klasse II-bitt)
Prenormale (underbitt eller Angle klasse III-bitt)

Avvikene kan være skeletale, odontogene eller en kombinasjon av begge disse. Prenormalt bitt med anterior tvungen invertering kalles også pseudo klasse III-relasjon.

I en ungdomspopulasjon ligger prevalensen for postnormale bitt på ca. 14-26 % og prenormale bitt på 0,5-5 %.

 

Årsaker

Årsakene er multikausale, men kan bero på f.eks.:

  • Langvarig smokk- eller fingersuging (postnormale bitt)
  • Sykdommer eller tilstander som påvirker mandibelens og/eller maxillas utvikling, som f. eks. juvenil idiopatisk artritt i kjeveleddene, collumfrakturer (postnormale bitt) eller som følge av arrvev i ganen (prenormale bitt).
  • Genetiske årsaker

 

SYMPTOMER

Postnormale bitt

  • Redusert avbitingsevne
  • Utilstrekkelig leppelukking
  • Uttørkning av gingiva labialt ved overkjevens incisiver. Dette kan medføre gingivitt (ved utilstrekkelig leppelukning)
  • Utilfredsstillende estetikk
  • Gingival irritasjon palatinalt for overkjevens incisiver (ved dypt bitt i kombinasjon med stort horisontalt overbitt)

Avvikene innebærer forhøyet risiko for bittsenkning ved tanntap, da antagonistkontaktene er færre enn normalt.
Det finnes også en økt risiko for traume hos barn og ungdom ved uttalte overbitt fordi overleppen da ikke beskytter fortennene.

 

Prenormale bitt

  • Redusert avbitningsevne
  • Utilfredsstilende estetikk

 

KLINISKE FUNN

Postnormale bitt

Tennene i overkjevens lateralsegmenter er forskjøvet mer enn en halv cuspebredde mesialt i forhold til tennene i underkjevens lateralssegmenter sammenlignet med en normalrelasjon (Angle klasse I-bitt).

Overkjevens incisiver kan være proklinerte, eller retroklinerte, hvilket gir grunnlag for inndeling av postnormale bitt i to undergrupper, Angle klasse II:1 (Fig. 1) og Angle klasse II:2 (Fig. 2).

Fig 1 – I Angle klasse II:1 er overkjevens incisiver protrudert, d.v.s. labialt tippet. Dette medfører som oftest et øket horisontalt overbitt.

 

Fig 2 – I Angle klasse II:2 er alle overkjevens incisiver, eller kun 11 og 21 retroklinert, d.v.s. palatinalt tippet.

 

Prenormale bitt (Fig 3)

Tennene i unnderkjevens lateralsegmenter er forksjøvet med mer enn en halv cuspebredde mesialt i forhold til tennene i overkjevens lateralsegmenter sammenlignet med en normalrelasjon (Angle klasse I-bitt)

Fig 3 – Prenormalt bitt kan også ofte være lateralt kryssbitt eller frontalt åpent bitt.

 

I de fleste tilfellene er avviket assosiert med avvik i incisivrelasjonen (invertering):

  • Total frontal invertering uten tvangsføring betyr at alle overkjevens incisiver okkluderer innefor underkjevens incisiver, som følge av et skelettalt avvik (vanligst) eller som følge av, eller i kombinasjon med avvik i tannposisjon.
  • Total frontal invertering med tvangsføring betyr at alle overkjevens incisiver okkluderer innenfor underkjevens med underkjeven i protrudert posisjon.
  • Grunnet interferenser i okklusjonen ved sammbitt må pasienten føre underkjeven forover for å få maksimal tannkontakt.
  • En avbitningsposisjon kan kun oppnåes ved sammbitt med fronttennene kanti-i-kant.

 

UTREDNING

  • For å kunne differentiere mellom et tvangsført og ikke tvangsført avvik kreves en klinisk undersøkelse for å avgjøre om tvangsføring foreligger mellom pasientens retruderte kontaktposisjon (RP) og intercuspidasjonsposisjon (IP).
  • For å kunne avgjøre om avviket ligger basalt eller dentoalveolært, samt for å kunne avgjøre om avviket er maxillært eller mandibulært, kreves en analyse med profilrøntgen.

 

BEHANDLING

Behandling av sagitale avvik hos voksne pasienter har til hensikt:

  • å normalisere leppelukningen
  • å normalisere det horisontale overbittet
  • å forbedre tygge- og avbitningsfunksjon
  • å redusere eventuelle psykososiale problemer som følge av avviket

Behandlingstiden anslåes til ca. 1,5 – 2,5 år avhengig av hvor stort avviket er og på de krefter pasientens tenner utsettes for.

 

Apparatur

Den ortodontiske behandlingen utføres med fastsittende apparatur som festes til samtlig tenner fra og med første eller andre molar; behandlingen omfatter både over- og underkjeve. Metallbuer med tiltagnede stivhetsgrad forbinder tennene i hver kjeve.
Noen ganger krever behandlingen extraksjon av tenner i en eller begge kjever. Noen ganger er det nødvendg med forankringsskruer i kjevebenet for å kunne applisere tilstrekkelig kraft.

 

Kirurgisk behandling

Ved alvorlig sagittale avvik, ofte på grunn av kjevestillingsanomalier, kreves en multidisiplinær behandling som inkluderer kjevekirurgi.
Den ortodontiske behandlingen begynner som regel ca. 1–1,5 år før og avsluttes 6 måneder etter det kirurgiske inngrepet.
I løpet av den kirurgiske behandlingen benyttes den ortodontiske apparaturen til fixering av bittet.

 

Postnormale bitt

  • Intramaxillære drag – i kombinasjon med extraksjon av en premolar på hver side i overkjeven reduserer overbittet ved hjelp av drag med gummestrikker i overkjeven. Gummistrikkene trekker overkjevens fortenner i posterior retning. For å forhindre at molarene flyttes anteriort, kan forankringen av disse, ved behov, forsterkes med grovere metallbuer tvers over ganen i overkjeven eller med temporære forankringsimplantater/skruer.
  • Intermaxillære drag (Klasse II-drag) – reduserer overbittet ved hjelp av drag med gummistrikker mellom over- og underkjeven.
  • Teleskopmekanismer – underkjeven tvinges inn i en anterior posisjon ved hjelp av ulike teleskopmekanismer mellom over- og underkjeven. Disse festes på den faste apparaturen. Derved reduseres overbittet via en forflytning av samtlige tenner i over- og underkjeven i kombinasjon med en mer eller mindre uttalt anterior vekst av mandibelen. Denne kan også, til en viss grad, forekomme på unge voksne.

 

Prenormale bitt

Prenormale bitt med total frontal invertering med tvangsføring kan i mange tilfeller reduseres med fast apparatur (se ovenfor) eller avtagbar apparatur i form av klammerplate. Denne behandlingen har best effekt på unge pasienter med blandingsbitt. Profilrøntgen bør først analyseres for å se om indikatorer for en så kalt klasse III foreligger. Uten en slik analyse er det stor risiko for at man gjennomfører en behandling som viser seg å være helt unødvendig og som recidiverer til opprinnelig tannstilling over tid.

Behandling med gummistrikker mellom kjevene (klasse III-drag) har til hensikt å føre underkjevens fortenner i posterior- og overkjevens fortenner i anterior retning.

Behandlingsresultatet er svært avhengig av bl.a.:

  • graden av avvik
  • incisiveness tipping
  • graden av vertikalt overbitt

I tvilstilfeller, og spesielt i de kasus der bittavviket skyldes et skelettalt avvik bør kirurgisk korreksjon vurderes i stedet.

 

OPPFØLGNING

Studier og klinisk erfaring viser at behandling gir en normalisering av det horisontale overbittet, samt en normalisering av leppelukingen. I eksisterende studier er behandlingseffekten på voksne pasienter like god som på barn/ungdom.

Etter enhver kjeveortopedisk behandling forutsettes en retensjonsperiode med retensjonsapparatur for å forhindre recidiver. Retensjonsapparaturen kan være avtagbar eller fastsementert, som regel på fortennenes palatinalflater.

Recidiver forekommer, men kan ikke forutsees på individnivå. Langsiktig stabilitet er vanskelig å forutsi. Også i voksen alder forekommer forandringer i bittet, delvis grunnet naturlig benremodellering i kjevene ellere på grunn av sykdom.

 

Referanser

Busby BR, Bailey LJ, Proffit WR, Phillips C, White RP Jr. Long-term stability of surgical class III treatment: a study of 5-year postsurgical results. Int J Adult Orthodon Orthognath Surg. 2002 Fall;17(3):159-70.

Choi SH, Cha JY, Park HS, Hwang CJ. Intraoral Vertical Ramus Osteotomy Results in Good Long-Term Mandibular Stability in Patients With Mandibular Prognathism and Anterior Open Bite. J Oral Maxillofac Surg. 2016 Apr;74(4):804-10.

Halicioglu K, Yavuz I, Ceylan I, Erdem A. Effects of face mask treatment with and without rapid maxillary expansion in young adult subjects. Angle Orthod. 2014 Sep;84(5):853-61.

Javed O, Bernabé E. Oral Impacts on Quality of Life in Adult Patients with Class I, II and III Malocclusion. Oral Health Prev Dent. 2016;14(1):27-32.

Takatsuji H, Kobayashi T, Kojima T, Hasebe D, Izumi N, Saito I, SaiTakatsujito C. Effects of orthognathic surgery on psychological status of patients with jaw deformities. Int J Oral Maxillofac Surg. 2015 Sep;44(9):1125-30.

Alvares JC, Cançado RH, Valarelli FP, de Freitas KM, Angheben CZ. Class II malocclusion treatment with the Herbst appliance in patients after the growth peak. Dental Press J Orthod. 2013 Sep-Oct;18(5):38-45.

Bock NC, Ruf S. Dentoskeletal changes in adult Class II division 1 Herbst treatment–how much is left after the retention period? Eur J Orthod. 2012 Dec;34(6):747-53.

Konik, M.; Pancherz, H.; Hansen, K. The mechanism of Class II correction in late Herbst treatment. Am J Orthod Dentofacial Orthop 1997 Jul, 112(1):87-91.

Mohlin B, Follin M, Hagberg C. Ortodonti Varför? När? Hur?
2008 Gothia Förlag AB

Petti S. Over two hundred million injuries to anterior teeth attributable to large overjet: a meta-analysis. Dental Traumatalogy 2015;31:1-8;

Proffit, W. R.; Phillips, C.; Tulloch, J. F.; Medland, P. H. Surgical versus orthodontic correction of skeletal Class II malocclusion in adolescents: effects and indications. Int J Adult Orthodon Orthognath Surg 1992, 7(4): 209-20.

Proffit, W. R.; Phillips, C.; Douvartzidis, N. A comparison of outcomes of orthodontic and surgical-orthodontic treatment of Class II malocclusion in adults. Am J Orthod Dentofacial Orthop 1992 Jun, 101(6):556-65.

Ruf, S.; Pancherz, H. Orthognathic surgery and dentofacial orthopedics in adult Class II Division 1 treatment: mandibular sagittal split osteotomy versus Herbst appliance Am J Orthod Dentofacial Orthop 2004 Aug, 126(2): 140-52; quiz 254-5.

Ruf S, Pancherz H. Herbst/multibracket appliance treatment of Class II division 1 malocclusions in early and late adulthood. a prospective cephalometric study of consecutively treated subjects. Eur J Orthod. 2006 Aug;28(4):352-60.

SBU Bettavvikelser och tandreglering i ett hälsoperspektiv. SBU 2005.