Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 22 Oct 2019

Publisert: 12 Okt 2016

Rotfraktur, et diagnostisk dilemma

Forfatter: Övertandläkare / Odont dr Johan Warfvinge, STE Endodonti, Folktandvården /SU / Mölndal

Gjennomlest av: Docent Annika Björkner, Avd för endodonti/Malmö Universitet

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Det er ikke sjelden at endodontiske behandlinger misslykkes på grunn av langsgående rotfrakturer. Symptomene kan være forskjellige, alt fra lett ømhet til hevelse og værk/smerter, ømhet ved perkusjon og ved palpasjon. Fisteldannelser kan også ofte forekomme.

For rotfylte tenner varierer frekvensen av langsgående rotfrakturer fra 4 % til 20 %. En studie, publisert i 2016, rapporterte 6 %. De langsgående rotfrakturene oppstår som oftest en tid etter at behandlingen er fullført, i snitt etter ca. 5 år. Molarer i underkjeven og premolarer i overkjeven er oftest utsatt for langsgående rotfrakturer. Røntgenologisk sees vanligvis en utvidet rothinne rundt roten opp mot mer enn halve lengden av roten.
Bruken av CBCT (ConeBeam Computer Tomography) har bedret mulighetene til å oppdage langsgående rotfrakturer. Men denne teknikken kan også gi artefakter som ligner langsgående rotfrakturer.

Langsgående rotfrakturer starter vanligvis marginalt, men kan også starte apicalt (se bilde 1 og 2). I uvanlige tilfeller kan de begynne midt på roten. Begynner de langsgående rotfrakturene marginalt oppstår ofte en dyp lokal og smal lomme. Begynner de lengre apicalt, kan de være vanskelige å diagnostisere klinisk. Røntgen gir sjelden god informasjon om diagnosen.

Stifttenner har en tendens til å frakturere oftere enn tenner uten stift. Oppstår det problemer etter noen uker med en rotfylt tann, som har vist apical tilheling, skyldes det ofte langsgående rotfraktur. Langsgående rotfrakturer skyldes ulike årsaker. Det kan f.eks. skyldes nedsatt reaksjon på overbelasting, ugunstige belastninger (for høy fylling/ krone) eller at tannen over tid er blitt skjørere. Andre årsaker kan være for tynne rotvegger, dvs. at kanalen/e er utvidet for mye, stiftkroner og rotfyllingsoveskudd apicalt med utvidet eller åpent foramen apcale. Nye instrumenteringsteknikker, som maskinell instrumentering med større taper, kan være en bidragende faktor.

Bilde 1. 

Bilde 2.

 

UTREDNING

Utredningen bør alltid inneholde to røntgenbilder med foskjellig projeksjon (se bilde 3). Vær oppmerksom på en utvidet rothinnde langs hele roten. Klinisk undersøkelse omfatter en grundig lommedybdemåling mesialt, buccalt, distalt og patinalt/lingualt, ikke bare 4 “raske” målinger. En viktig diagnostisk parameter er en trang, lokal og svært dyp lomme (ca. 80 % av alle kasus). Hvis sprekken er skrå må også målingen kontrolleres i samme retning. Inspeksjon med fiberlys kan gi ytterligere informasjon om defekten, fordi fiberlyset spres i dentinet og gir en tydelig avgrensning der frakturen er lokalisert. Bruk av mikroskop er optimalt, fordi dette muligjør både fiberlys og forstørrelse av området. Av og til kan det være nødvendig med kirurgisk oppklapning for å kunne stille en definitiv diagnose. Denne vil også gjøre en ekstraksjon lettere hvis dette skulle vise seg nødvendig. Hvis frakturen står lenge kan roten dele seg i to fragmenter. Dette gjør diagnostikken svært mye enklere.

Bilde 3. Foto: Mona Ölander

 

BEHANDLING

Ved en sikker og korrekt diagnose er behandlingsalternativet ekstraksjon. Forsøk på “lime” roten med resin har en dårlig prognose på lenger sikt.

 

 

Referanser

Angambakkam Rajasekran Pradeepkumar et al. (2016). Diagnosis of vertikal root fractures in restored endodontotically treated teeth: a time-dependent retropective cohort study. J endodont: 1175 – 1179.

LandysBorén D. et al. (2015) Long term survivial of endodontically treated teeth at a public dental specialist clinik. 176 – 181.

Kishen, A. 2006. Mechanisms and risk factors for fracture predilection in endodontically treated teeth. Endodontic topics. 57 – 83.

Shemesh, H. et al. (2009). The effect of canalpreparation and filling in the incidence of dentin defects. Int Endodontic J. 209 – 213.