Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 15 Oct 2019

Publisert: 17 Feb 2016

Retinerte visdomstenner

Forfatter: DDS, PhD Felicia Suska, Specialistkliniken för käkkirurgi/Göteborgs Universitet

Gjennomlest av: Professor övertandläkare Anders Holmlund, Avd för Käkkirurgi, Odontologiska Institutionen /Karolinska institutet, Huddinge

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Tredje molaren (visdomstannen) erupterer vanligvis ved ca. 20-års alder. Frembruddet kan være fullstendig eller partielt. Den kan også forbli retinert.
Når en fullstendig erupsjon uteblir til trods for fullt utviklede røtter, regnes tannen som retinert, helt eller partielt.

Prevalens

Forekomsten av visdomstenner i den norske befolkningen er ikke klarlagt.
I en studie i Sverige av Hugoson og Kugelberg fra 1988, fant man at ⅓ av 693 individer mellom 15 og 18 år hadde alle 4 visdomstennene og at ⅓ manglet alle. Retensjonsgraden var høyere hos kvinner (44 %) enn hos menn (30 %).

 

SYMPTOMER

Retinerte visdomstenner er ofte symptomfrie. Patologiske forandringer kan dog forekomme i eller i tilslutning til retinerte visdomstenner.

De vanligste forandringene er:

  • Perikoronitt (lokal inflammasjon i vevet rundt visdomstannen (10 – 64 %)
  • Karies (1,5 – 31 %)
  • Karies/resorpsjon på 2. molar (2 – 5 %)
  • Periodontale problemer (1 -5 %)
  • Follikulærcyste (1 – 5 %)

I disse tilfellene kan kirurgisk fjerning være aktuell behandling.

 

Perikoronitt

Perikoronitt er en inflammatorisk tilstand i bløtvevet rundt en visdomstann under erupsjon. I de fleste tilfeller har tilstanden en infektsiøs årsak.

Hvis prossessen er velavgrenset kan skylling med klorhexidin 0,1 % eller spyling med fysiologisk saltvann inn under den hovne gingivaen være tilstrekkelig for å eliminere problemt.
Hvis det har oppstått en lokal abscess, skal denne dreneres.

Traumatisk påbiting på bløtvevet rundt en visdomstann i erupsjon eller som er partielt eruptert kan forekomme. I disse tilfellene bør excisjon av bløtvev rundt visdomstannen eller ekstraksjon av visdomstannen i overkjeven vurderes.

Hvis pasienten viser allmennsymptomer som feber, tretthet eller manglende /2 -2- apetitt, samt spredning av inflammasjonen til omliggende vev skal antibiotika forskrives. Førstevalget er fenoxymetylpenicillin (V-pc, Appocillin). Ved penicillinallergi anbefales klindamycin. I disse tilfellene er det formålstjenlig å foreta extraksjonen under pågående antibiotikabehandling.

Hvis det er behov for smertestillende medikasjon skal også egnet preparat forskrives. For mer detaljert informasjon se faktablad om:
Antibiotikabehanling av odontogene infeksjoner

Smertefulle og recidiverende perikoronitter er indikasjoner på kirurgisk fjerning av visdomstannen, etter at den akutte fasen er eliminert.
En vanlig anbefaling er at pasienten skal være symptomfri før operativt inngrep utføres.

 

Anbefaling

Retningslinjer for fjerning av retinerte visdomstenner mangler. Det er konsensus om at symptomfrie visdomstenner uten patologiske forandringer ikke skal extraheres. Den retinerte visdomstannen bør klinisk følges opp regelmessig av fasttannlegen. Behovet for røntgenkontroll bør vurderes individuelt.

Profylaktisk fjerning av retinerte visdomstenner bør gjennomføres ved visse medisinske tilstander som f.eks. blodsykdommer, før radio- og kemoterapi og i forbindelse med organtransplantasjon. Disse bør utføres på spesialklinikk.

 

BEHANDLING

1. Operativ extraksjon

Molarer i overkjeven

Ett enkelt gingivalt randsnitt er som regel tilstrekkelig for god tilgjengelighet til overkjevemolarer. I mer kompliserte tilfeller kan man legge et vestibulært avlastningssnitt. Overkjevemolarer må sjelden deles og det overliggende benet er som regel tynt.

Hvis ben må fjernes er det vanligvis tilstrekkelig å gjøre dette buccalt for tannen. Deretter kan tannes fjernes med hebel eller tang. Ved distalt krummede røtter går det bra med hebel. Ved rette røtter og vertikal posisjon bør extraksjonen skje i buccal retning med tang for å unngå fraktur av tuberpartiet.

Etter extraksjonen skylles alveolen med fysiologisk saltvann og lappen sutureres tilbake på plass.

Positiv Vasalvas test er indikasjon på at det er oppstått en oroantral kommunikasjon (perforasjon til sinus). Denne krever tett suturering, noen ganger med Rehrmannplastikk for å lukke kommunikasjonen. I slike tilfeller er det viktig med nesedråper og antibiotika (hvis infeksjon) i det postoperative forløpet. Pasienten må informeres om ikke å nyse, pusse nesen eller blåse i nesen.

Underkjevemolarer

For kirurgisk fjerning av underkjevemolarer gjøres et gingivalt randsnitt fram til andre eller første molar og et avlastningsnitt mot ramus ascendens framkant (se nedenstående bildeserie).

Med et raspatorium løsnes mucoperiostallappen mot det buccale og distobuccale.

Ben fjernes med et rundborr eller med piezoteknikk med rikelig irrigasjon med fysiologisk saltvann. Avhengig av tannens anatomi og posisjon kan deling i to eller flere deler være aktuelt. hvis tannen er kraftig tippet deles først kronen fra roten og fjernes først, så fjernes roten. Hvis det foreligger krumme røster kan disse separeres i furkaturen. Grundig og rikelig irrigasjon med fysiologisk saltvann er viktig for å få fjernet alt borreslam.
Cystevev eller granulasjonsvev i tilslutning til tannen fjernes også og bør sendes til histopatologisk analyse.

Lukking av såret gjøres ved reposisjonering av mucoperiostallappen, tett suturering og kompresjon. Pasienten hjemsendes først etter at det er sikkerstilt at det ikke foreligger postoperativ blødning.

 

2. Operativ koronectomi

En indikasjon for partiell fjerning av en visdomstann, såkalt koronektomi, finnes hvis det foreligger uttalt risiko for skade på nervus alveolaris inferior ved full fjerning. Ved slike tilfeller fjernes kronen og rotdelens høyde reduseres til noen millimeter under benkanten med borr.
En forutsetning for koronektomi er at det ikke foreligger noen form for patologi rundt visdomstannen.

 

KOMPLIKASJONER

Selv om allvorlige infeksjonskomplikasjoner og blødninger er rapportert ved slike inngrep er komplikasjoner etter visdomstannskirugi vanligvis få og milde.
I litteraturen varierer den totale komplikasjonsfrekvensen mellom 5 – og 36 %.
Frekvensen for postoperative infeksjoner varierer mellom 0,5 – 3 % og frekvensen for nerveskade varierer mellom 0,5 – 1,5 %.

Blandt de hyppigste komplikasjonene er alveolitt (dry socket). Tilstanden manifesterer seg ved intens smerte og dårlig ånde (foetor ex ore). Den fremkommer gjerne etter 3 – 5 dager postoperativt. Infeksjonssymptomer, som feber og hevelse observeres ikke ved alvotitt.

Alveolitt behandles med uttalt irrigasjon av alveolen med fysiologisk saltvann /4 -4- og tamponering med bruk av Kenecort T med Polymyxin B-salve blandet med Xyociain-salve 5 %. Tomponeringen gjøre løst i alveolen. Effektiv smertemedikaksjon forskrives.

 

BILDESERIE

Bilde 1. Retinert visdomstann i underkjeven med kliniske tegn på perikoronitt

 

Bilde 2. Lokalanestesi: Blokkering av nervus alveolaris inferior, nervus lingualis og nervus buccalis anbefales

 

Bilde 3. Snittføringen

 

Bilde 4. En muccoperiostal lapp legges opp

 

Bilde 5. Osteoektomi: Tannen frilegges

 

Bilde 6. Visdomstannen hebles ut. En deling mellem kronen og røttene og/eller mellem røtten må av og til utføres innen tannen kan fjernes

 

Bilde 7. Suturering

 

 

Referanser

The prevalence of third molars in a Swedish population. An epidemiological study. A. Hugoson and SF. Kugelberg. Community Dent Health, 1988, Jun:5(2): 121-38

Guidance on the extraction of wisdom teeth, National Institute for Clinical Excellence, NHS, UK, 2000

Removal of impacted wisdom teeth, F. Suska, G. Kjeller, A. Molander, O. Samuelsson, T. Svanberg, A. Liljegren. HTA – report, 2010:30

Coronectomy vs. Total Removal for Third Molar Extraction: A Systematic Review, H. Long, Y, Zhou, L. Liao, U. Pyakurel, Y. Wang, W. Lai. J of Dental Research, 2012, 91 (7), 659-665

Interventions for treating asymptomatic impacted wisdom teeth in adolescents and adults. DTG Mettes, H Ghaeminia, NMEL Nienhuijs, J. Perry, WJM van der Sanden, A. Plasschaert, The Cochrane Collaboration, 2012

Is There Pathology associated with Asymptomatic Third Molars. R. Marciani, J Oral Maxillofac Surg, 2012, 70, 15-19

Surgical Management of Third Molars. Tara Renton. In Oral and Maxillofacial Surgery, ed. Lars Andersson, Karl-Erik Kahnberg and M. Anthony Pogrel