Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 19 Jun 2018

Publisert: 15 Okt 2012

Recidiverende aftøs stomatitt – RAS (”Afte”)

Forfatter: Tandläkare/PhD Maria Bankvall, Specialkliniken för Sjukhustandvård/Oral Medicin, Odontologen, Folktandvården Västra Götaland

Gjennomlest av: Övertandläkare Vegard Garsjö, Sjukhustandvården/Södra Älvsborg sjukhus

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Prevalens

Recidiverende aftøs stomatitt (RAS) er repeterende aftøse sår som rammer ca. 2 % av den voksne befolkningen. Prevalensen er rapportert til å være høyere i andre befolkningsgrupper. Dermed tilhører denne tilstanden en av de vanligste orale slimhinneforandringene som finnes i dag. RAS debuterer ofte i barne- og ungdomsårene og er mer sjelden hos individer over 40 år.

 

Etiologi

Etiologien er ukjent, men antaes å være multifaktoriell, der mange ulike faktorer virker samtidig for å utvikle sårdannelser som er karakteristiske for denne tilstanden.

De fleste pasientene som rammes av RAS er unge og somatisk friske, men sårutviklingen antaes å være assosiert med et flertall av systemsykdommer, som inflammatorisk tarmsykdom (IBD), cøliaki, Behçets sykdrom og periodisk feber, aftøs stomatitt, pharyngitis, cervical adenitis (PFAPA), visse medikamenter, mangeltilstander (jern, folat, zink ellr vitaminmangel), samt overfølsomhet for visse matvarer. RAS bør antageligvis ikke anses som en spesifikk sykdom, men snarere som et reaksjonsmønster som oppstår i munnslimhinnen.

 

 

SYMPTOMER

Sårdannelsen er som regel smertefull og forekommer i ikke keratinisert slimhinne, som innsiden av leppene, kinn, tungens sider og underside og i munngulvet. Pasienten opplever oftest smerten som brennende og sviende. Dette gjør det vanskelig å spise og snakke.

 

 

KLINISKE FUNN

RAS er et svært karakteristisk utseende, med ett eller flere runde til ovale sår som er omgitt av en rød halo med en sentral ulcerasjon. Ras inndeles, tradisjonelt, i tre ulike former, basert på sårdannelsens størrelse:

  • RAS Minor  (ø< 10 mm)
  • RAS Major (ø>10 mm)
  • Herpetiform aftøs stomatitt (ø< 3 mm)

 

RAS Minor er den vanligste varianten og utgjør 80 % av all RAS. Sårene som kan være flere samtidig tilheler i løpet av 7-10 dager. Sårene etterlater seg ingen arrdannelser (bilde 1).

Bilde 1, RAS Minor

 

RAS Major er en alvorligere form der sårene ofte er større og dypere og single. Denne formen kan ta flere uker på å tilhele, ofte med etterfølgende arrdannelser. Predileksjonssteder er innsiden av leppene, den bløte gane, samt ganebuene.

Bilde 2, RAS Major

 

– Herpetiform aftøs stomatitt er en uvanlig form hvor pasienten utvikler et stort antall små sår, vanligvis i munngulvet eller under tungen. Sårene kan danne større sammenhengende områder og ligner på herpes sår, derfor navnet Herpetiform aftøs stomatitt. Tilstanden er ikke virusindusert. Denne formen utgjør ca. 5 % av RAS tilfellene.

Bilde 3, Herpetiform aftøs stomatitt

 

 

I litteraturen er terminologien RAS simplex og complex blitt mer og mer vanlig fordi alvorlighetsgraden av tilstanden, foruten størrelsen/utbrededelsen av sårene inkluderer disse også antall sår og frekvensen av sår.

 

 

DIFFERENTIALDIAGNOSER

Herpesinfreksjoner forårsaket av herpes simplex virus er den vanligste differentialdiagnosen. Det kan være vanskelig å skille mellom de to tilstandene. Sårdannelser forårsaket av herpesvirus sees oftest i den keratiniserte slimhinnen i den harde gane og på festet gingiva, mens aftøse sår forekommer i ikke-keratinerst slimhinne. Virusprøver analysert med PCRteknikk kan være til stor hjelp for å sikre diagnosen da det er en enkel, rask, billig og pålitelig analyse.

 

 

UTREDNING

Det eksisterer ingen spesifikk laboratorietest som kan benyttes for diagnostisering av RAS. Diagnosen stilles klinisk og baserer seg på anamnesen og det kliniske bildet. Det er ingen nytte i en biopsi av aftøse sår, da PAD-svaret vil være “uspesifikt sår”. Skulle man, som behandler, være i tvil om diagnosen bør biopsi likevel taes.

Det kan være grunn til grundigere utredning hvis pasienten oppviser symptomer som indikerer muligheten for en systemsykdom, mangelstilstand, medikamentreaksjon eller en allergi som bakgrunn for pasientens RASproblemer. Det kan også være grunn til å henvise pasienten til allmennlege eller spesialist, avhengig av hvor omfattende symptomene er og for å vite hvorfor pasienten rammes av aftøse sår. Det er dog uklart om slike sår med slike symptomer virkelig er RAS-sår eller afteliknende ulcerasjoner.

 

 

BEHANDLING

Eventuell bakenfor liggende sykdom skal utredes og behandles.

    1. Pasienten skal unngå alt som kan forverre symptomene.
    2. Optimaliser munnhygienerutinene og anbefal tannkrem ut natriumlaurylsulfat.
    3. Behandling skal vurderes kun hvis pasienten selv ber om behandling.

 

De fleste pasientere har begrenset besvær og klarer seg godt uten behandling.
Noen pasienter har dog uttalte problemer med å spise og snakke. Dette medfører en merkbar reduksjon i livskvalitet.

Målet med eventuell behandling er å redusere smerte og inflammasjon, samt å forhindre sekundærinfeksjon. I dag finnes flere ulike former for terapi. Prinsippet ved valg av terapi er at den er enklest mulig i forhold til bivirkninger og kostnader. Det finnes ikke i dag én behandling som er effektiv for alle former for denne type lidelser.

 

Tannkremer

Disse tannkremene har i studier vist seg å ha en viss effekt på RAS sammenliknet med placebo.

 

Smertestillende preparater

  • Xylocain spray 100 mg/ml. Voksne: 1-2 sprayinger mot såret, dog ikke flere enn 20 pr. døgn. For barn under 12 år skal dosen ikke overstige 3 mg/kg kroppsvekt. Dvs. 6 sprayinger pr. døgn for et barn som veier 20 kg. Se linken for mer detaljert informasjon om dosering.

 

Antibakterialle preparater

  • Klohexidinskylling med f.eks. Corsodyl 2 mg/ml. Voksne: Munnen skyldes med 10 ml i 1 minutt to ganger daglig til tilheling er oppnådd.


Steroider

Lokale:

  • Triamcinolon, munnhulegel 0,1 %. Voksne: Munnen skylles med 5 ml i 1 minutt en gang pr. dag i 3-5 dager ved prodromalsymptomer.
  • Kenacort-T munnsalve (Kenacort-T munnsalve ble avregistrert i Norge i 2008 og andre alternativer finnes ikke i Felleskatalogen, men Triamcinolon munnsalve markedsføres blant annet i Tyskland under navnet Volon-A Haftsalbe. Norsk Medisinaldepot AS bekrefter at de har denne varen lagerført (4, 5), denne RELIS-opplsyningen er 5 år gammel!).
  • Klobetasol propionat, munnhulegel, 0,025 %. Voksne: Munnen skylles med 5 ml i 1 minutt en gang pr. dag i 3-5 dager ved prodromalsymptomer (Kortikosteroid til lokal behandling i munn. Godkjennings-fritak. Opprinnelsesland: Sverige. Produktet er oppført på positivlisten og godkjenningsfritak kan notifiseres i apoteket.)

Intensjonen med disse preparatene er å bryte den inflammatoriske prosessen som fører til sårdannelse. Det er viktig å påpeke at effekten stort sett uteblir hvis skyllingen igangsettes for sent og sårdannelsen allerede er etablert.

 

Systemiske:

  • F.eks. Prednisolon.
    Forskrivning bør kun skje i samråd med lege.

 

Immunmodullerende behandling

Flere studier har vist at Talidomid har en meget godt effekt på pasienter med store RAS-problemer. Det er dog sterke begrensninger på bruken av Talidomid grunnet risiko for fosterskader og neurologiske skader. Behandling med Talidomid bør kun ske på strenge indikasjoner og alltid i samråd med lege.

 

 

Referanser

Mattsson U, Bäckman K. Oral Medicin i teori och praktik. Gothia fortbildning AB. 2016.

Axell T. Munslemhinnan vid hälsa och sjukdom: klinisk diagnostik och behandling. Gothia Fortbildning AB. 2015.

Baccaglini L, Lalla RV, Bruce AJ, Sartori-Valinotti JC, Latortue MC, Carrozzo M and Rogers RS, 3rd (2011). Urban legends: recurrent aphthous stomatitis. Oral Dis 17: 755-70.

Scully C, Porter S. Oral mucosal disease: recurrent aphthous stomatitis (2008). Br J Oral Maxillofac Surg 46: 198-206.

Natah SS, Konttinen YT, Enattah NS, Ashammakhi N, Sharkey KA and Hayrinen-Immonen R (2004). Recurrent aphthous ulcers today: a review of the growing knowledge. Int J Oral Maxillofac Surg 33: 221-34.

Mattson U, Jontell M, Sahlman R. Recidiverande aftös stomatit. Tandläkartidningen Årg. 96 NR3, 2004.