Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 1 Oct 2019

Publisert: 13 Nov 2013

Oral Lichen Planus (OLP)

Forfatter: Tandläkare Jairo Robledo-Sierra, Avdelningen för Oral Medicin och Patologi, Institutionen för Odontologi/Göteborgs Universitet

Gjennomlest av: Övertandläkare Vegard Garsjö, Sjukhustandvården/Södra Älvsborg sjukhus,

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Oral lichen Planes (OLP) er en relativt vanlig kronisk autoimmun sykdom som påvirker munnslimhinnen. OLP tilhører familien lichenoide vevsforandringer sammen med lichenoide kontaktreaksjoner, lichenoide legemiddelreakskjoner og graft-versus-host disease.

 

Prevalens

Prevalens av OLP i den norske befolkningen er 0,3-4 %.
Middelalderen er 55 år og 65 % av pasientene er kvinner.

 

Etiologi

Etiologien er ukjent. Patogenesen involverer den cellulære delen av imunsystemet, som avspeiles i det subepiteliale infiltrat som karakteriserer sykdommen og som domineres av T-lymfocytter.
Det er sannsynligvis ikke et spesifikt autoantigen som utløser den autoimmune reaksjonen, men dette kan variere fra pasient til pasient.

 

KLINISKE FUNN

OLP kan inndeles i fem ulike former:

  • Papillær OLP
  • Retikulær OLP
  • Plakkliknende OLP
  • Erytematøs OLP
  • Ulcerøs OLP

De papillære, retikulær og plakkliknende formene viser hvite forandringer som vanligvis ikke gir subjektive symptomer. De hvite forandringene viser varierende grad av erytematøs bakgrunn som igjen avspeiler en subepitelial inflammasjon.

Papillær OLP (bilde 1) karakteriseres av små hvite papillære strukturer. Disse pleier å smelte sammen og forandre seg til en retikulær OLP (bilde 2). Denne typen OLP ansees som en tidlig form av forandringen.

Plakkliknende OLP (bilde 3) viser foruten strieringer også homogene hvite plakk. Denne formen sees som oftest hos pasienter som røyker, men ansees også som en senform, der en del retiklulære deler har dannet plakk.

Erytematøs OLP (bilde 4) og ulcerøs OLP (bilde 5) karakteriseres av at epitelmembranen er ødelagt. Pasientene klager over at det er ubehagelig å spise sterkt kryddret mat, citrusfrukter, etc.

Ulcerøs OLP karakteriseres av store sår dekket av fibrin. Disse viser også et erytematøst område. Mer perifert kan et hvitaktig retikulært mønster obersveres på grensen til den normale slimhinnen.


Bilde 1: Papillær OLP

 


Bilde 2: Retikulær OLP

 


Bilde 3: Plakk-liknende OLP

 


Bilde 4: Erytematøs OLP

 


Bilde 5: Ulcerøs OLP

 

Bild 6. Erytematös OLP

 


Bilde 7: Retikulær OLP på tungen

 

DIAGNOSTIKK

Diagnosen OLP baseres på kliniske karakteristika og det histopatologiske bildet. Det er ikke mulig å adskille de ulike former for lichenoide vevsforandringer ved en histopatologisk undersøkelse, som lichenoide kontaktreasjoner, lichenoide legemiddelsreaksjoner eller graft-versus-host disease. PAD-svaret i alle disse kommer til å bli lichenoid reaksjon eller noen ganger benign hyperkeratose avhengig av hvor biopsien er tatt og inflammatorisk aktivitet. I det siste tilfellet vil i så fall være det kliniske bildet som avgjør diagnosen.

Histopatologisk undersøkelse kan benyttes når man vil skille lichenoide vevsreaksjoner fra andre slimhinneforandringer. Ved plakk-liknende OLP skal man alltid ta en biopsi for avgjøre graden av dysplasi.

 

Differensialdiagnoser

  • Lichenoide kontraksjoner, finnes kun i buccalslimhinnen, tungens sider og på innsiden av oveleppen, der en direkte kontakt med en amalgam- eller komposittfylling finnes.

Se faktablad om Lichenoide kontraksjoner

  • Lichenoide legemiddelsreaksjoner, kan oppstå ved medisinering med en rekke legemidler, f.eks. blodtrykksenkende medisiner, antimalariamedisiner, antimikrobielle medisiner, metaller, NSAIDs, diuretika, perorale medisiner for diabetes, penicillin, anxiolytika og antiretrovirale medisiner.
    Som oftest er det ikke mulig å seponere medisineringen, for så å reeksponere pasienten for legemiddelet for å bestemme en lichenoid legemiddelreaksjon.
  • Graft-versus-host disease: forandringer i munnslimhinnen observeres kun hos patienter som har gjennomgått benmargstransplantasjon. Forøvrig kan ikke det kliniske bildet adskilles fra en OLP.
  • Leukoplaki: den hvite komponenten i en leukoplaki er distinkt avgrenset og overgangen til tilstøtende vev er som oftest knivskarp. Leukoplaki viser ingen strieringer i periferien.
  • Oral slimhinnepemphigoid, sees som regel i gingiva og ligner på en erytematøs gingival OLP. Typisk sees forekomst av subepiteliale blemmer, Epitelet er dessuten lett å separere fra det underliggende vev (positivt Nikolsky’s tegn).

 

BEHANDLING

Hvis patienten oppviser symptomer bør han/hun behandles med (klobetasol) Dermovat i 4 uker.

Administrasjonskjema:

Hvis pasienten har en gingival OLP med symptomer er det vesentlig at munnhygienen optimaliseres innen farmakologisk behandling påbegynnes. Ved behov kan behandlingen forlenges, med samme dosering, i inntil 2 måneder før legemiddelet seponeres. Strategien er å anvende så lite klobetasol som mulig for å oppnå symptomfrihet. Dette kan innebære at pasienter med en resistent OLP må medisineres en gang per dag i flere måneder innen dosen kan senkes.

 

PROGNOSE

Flere studier har vist at det er en øket risiko for malign transformasjon av OLP, selv om risikoen er liten. Ca. 0,5 % av pasientene som rammes av OLP utvikler plateepitelcancer i løpet av sin levetid.

Pasienter med en symptomfri OLP kan følges opp av fasttannlegen ved de årlike kontrollene av den generelle munnhelsen.
Pasienter med symptomgivende OLP bør behandles med klobetasol og følges opp hver 6. måned. Pasientene skal oppfordres til å melde seg hvis sårdannelser eller ulcerasjoner oppstår og som ikke forsvinner innen 14 dager.

 

Referanser

Axell T. A prevalence study of oral mucosal lesions in an adult Swedish population. Odontologisk revy. Supplement 1976; 36: 1-103.

Salonen L, Axell T, Hellden L. Occurrence of oral mucosal lesions, the influence of tobacco habits and an estimate of treatment time in an adult Swedish population. J Oral Pathol Med 1990; 19: 170-6.

Al-Hashimi I, Schifter M, Lockhart PB et al. Oral lichen planus and oral lichenoid lesions: diagnostic and therapeutic considerations. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod 2007; 103 Suppl: S25 e1-12.

Lodi G, Scully C, Carrozzo M et al. Current controversies in oral lichen planus: Report on a consensus meeting. Part 1. Viral infections and etiopathogenesis. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod 2005; 100: 40-51.

Lodi G, Scully C, Carrozzo M et al. Current controversies in oral lichen planus: Report on a consensus meeting. Part 2. Clinical management and malignant transformation. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod 2005; 100: 164-78.