Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 15 Oct 2019

Publisert: 22 Okt 2016

Odontogen sinusitt

Forfatter: Klinikchef, Övertandläkare, Med dr. Carina Krüger Weiner, Käkkirurgiska kliniken/Eastmaninstitutet Folktandvården, Stockholm

Gjennomlest av: Professor övertandläkare Anders Holmlund, Avd för Käkkirurgi, Odontologiska Institutionen /Karolinska institutet, Huddinge

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Det hender ofte at tannleger blir bett om å utrede pasienter for mulig odontogen etiologi for akutte og kroniske sinusitter. Ved åpenbare dentale infeksjoner og enkeltsidig maxillærsinusitt kan allmenntannlegen ved en klinisk undersøkelse, intraoral røntgen og OPG diagnostisere en odontogent utløst sinusitt. Diagnostikken kan være komplisert hvis man kun har tilgang til intraorale bilder da patologiske tilstander kan være vanskelig å oppdage, selv for en dyktig klinikker. Tilstander som er vanskelig å oppdage kan være cyster og benigne tumorer med spredning til bihulen og med sekundærinfeksjoner med relasjon til tenner. Ved misstanke til retinerte visdomstenner i overkjeven er det viktig med en komplett røntgenologisk utredning. Til og med periodontale lommer i bifurkasjoner kan nå opp i sinus og forårsake langvarige sinusitter. Det er ikke uvanlig at almenntannleger feilaktig “friskmelder” tenner. Hvis pasientens lege fortsatt misstenker odontogen årsak bør henvisning til kjevekirugisk klinikk gjøres for ytterligere utredning og CBCT-røntgen.

Bilde 1. OPG som viser oro-antral kommunikasjon og kronisk sinusitt i høyre maxillarsinus.

 

Årsak

Røttene til overkjevens premolarer og molarer har nær relasjon til sinusgulvet. Ved apicale periodontitter kan den tynne benveggen i sinusgulvet perforeres og bakterier invadere sinus som forårsaker en sinusitt. Ved ekstraksjoner, kjevekirugsike inngrep og implantatplassering kan en akutt perforasjon oppstå. Dette kan i ettertid føre til at en oro-antral fistel oppstår som medfører pusstømming ved pussdannelse. Denne kan også muliggjøre invasjon av mikroorganismer til bihulen med kolonisering og infeksjon som resultat (Bilde 2a og 2b)

Bilde 2a. Klinisk bilde før operativ sinuslukning. Liten fistulering i tidligere ekstraksjonsområde 16.

 

Bilde 2b. Mucoperiostallapp er lagt opp og fistelen eksidert.

 

Etiologi

Mikrofloraen i en odontogen sinusitt tilsvarer den orale mikrofloraen med overvekt av anaerob flora. Den anaerobe lukten som oppstår ved skylling av sinus, er karakteristisk for en odontogen etiologi. Mikrofloraen ved odontogene sinusitter består som oftest av bakterier fra munnhulen, men innslag fra luftveiene kan også forekomme. Den anaerobe delen av mikrofloraen består av Peptostreptococcus og Prevotella ssp. En aerob flora observeres også, bestående av Staphylococcus aureus (S. Aureus) og Streptococcus pneumoniae (S. Pneumoniae). Methicillin-resistente S. aureus (MRSA) er rapportiert hos 10–12 % av pasientene.

 

UNDERSØKELSE OG UTREDNING

Foruten en grundig anamnese bør følgende inngå i en undersøkelse ved en mulig dental sinusitt.

  • Intraoral røntgen med periapicale bilder av god kvalitet, OPG og ved behov CBCT hvis diagnostikken er vanskelig og det er misstanke om patologi.
  • Undersøkelse av tennene inkludert vitalitetstest.
  • Periodontal status. Husk at det kan finnes lommer ved bifurkasjoner som kan nå inn i bihulen.
  • Undersøkelse av slimhinner og sondering med lommedybdemåler for å oppdage små fistelganger i områder med tidligere ekstraksjoner.
  • Vasalvas test og kontrollér for mulig luftbobler som tegn på fistler eller kommunikasjon.

I litteraturen er det rapportert ca. 10–12 % odontogen etiologi for maxillarsinusitt. Det er mulig at opp til 50 % av tilfellene har odontogen etiologi. Det er derfor god grunn til å undersøke tennene grundig ved enkeltsidig kronisk sinusitt. Det skal alltid finnes en tydelig patologisk årsak og sammenheng før behandling igangsettes.

 

BEHANDLING

Primærbehandling av kronisk odontogen sinusitt er eliminasjon av den odontogene infekskjonen, enten ved endodontisk-, periodontal eller kirurgisk behandling. Ekstraksjon av årsakstannen kan også være nødvendig. Hvis det er vanskelig å oppnå infeksjonsfrihet bør tannen ekstraheres. Vasalvas test bør i så fall gjennomføres for å lokalisere en eventuell sinuskommunikasjon. Det er vesentlig å ha en god kommunikasjon med pasienten da behandlingen ofte kan bli mer radikal enn planlagt for å oppnå god tilheling. Ved en akutt sinuskommunikasjon skal denne behandles kirurgisk og med penicillin-profylakse som engangs dose og kombineres med hevelsesdempende medikasjon som f.eks. Rhinox (se faktablad Komplikasjoner ved dento-alveolær kirurgi). Ved større kommunikasjoner og ved kronisk fistel bør Rehrmanplastikk (Bilde 3) utføres. I enkelte tilfeller kan denne utføres samtidig som et såkalt FESS-inngrep gjennomføres. Det innbærer en utvidelse av åpningen i den laterale neseveggen for å sikre god utlufting og forhindre tilstopping av denne.

Bilde 3. Rehrmanplastikk for lukning av sinunuskommunikasjon

 

I tilfeller hvor penicillin må ordineres på grunn av allmennpåvirkning eller uttalt risiko for spredning av infeksjonen skal denne forskrives som følger:

  • Apocillin – for dosering, se linken til Felleskatalogen.
  • Ved penicillinallergi gis Dalacin (Klindamycin) – for dosering, se linken til Felleskatalogen.

 

PROGNOSE

Prognosen for tilheling er relativt god, men ubehag i form av nesetetthet kan vedvare over lengre tid etter at infeksjonstilstanden er opphevet. Sannsynligvis er miljøet og anatomien i sinus påvirket og tilhelingstiden kan derfor bli forlenget. I disse tilfellene bør henvisning til ØNH-lege for videre utredning og behandling vurdres.

 

Referanser

Shahbazian M1, Vandewoude C, Wyatt J, Jacobs R. Comparative assessment of periapical radiography and CBCT imaging for radiodiagnostics in the posterior maxilla. Odontology. 2015 Jan;103(1):97-104. doi: 10.1007/s10266-013-0144-z. Epub 2013 Dec 28.

Taschieri S, Torretta S, Corbella S, Del Fabbro M, Francetti L, Lolato A & Capaccio P. Pathophysiology of sinusitis of odontogenic origin. Journal of Investigative and Clinical Dentistry (2015), 0, 1–7.

Hupp JR, Ellis E III, Tucker MR. Contemporary Oral and Maxillofacial Surgery. 7th Edition (2018). Elsevier. p 382-393.

Tack till Assistenttandläkare Amir Al-Adili för bildunderlag.