Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 22 Oct 2019

Publisert: 7 Okt 2016

Molar-sentral Hypomineralisering, MIH

Forfatter: Övertandläkare, Odont. Dr. Specialist i pedodonti Birgitta Jälevik, Specialistcentrum för pedodonti och ortodonti/Sahlgrenska akademin Göteborgs Universitet

Gjennomlest av: Professor Christina Stecksén-Blicks, Pedodonti/Institutionen för odontologi

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Siden slutten av 1970-tallet er det observert en økning i tillfeller med hypomineralisering i nyfrembrudte 6-års molarer. De oppviser opake, hvit-gule til gulbrune flekker, ofte i kombinasjon med posteruptiv emaljekollaps. I mange tilfeller observeres også opake flekker på de permanente fortennene. Ising og smertetilstander i disse ble også rapportert, særlig i forbindelse med emaljekollaps. De involverte tennene responderte dårlig på lokalanestesi.
Denne type emaljeforstyrrelser ble førte gang beskrevet i 1987 i en svensk studie (Koch et al., 1987) og er siden begynnelsen på 2000-tallet rapportert fra mange land i verden. Denne emaljedefekten har hatt varierende benevninger i ulike land og studier. For å få orden på denne begrepsforvirringen ble det i 2001 besluttet å kalle tilstanden Molar Incisor Hypomineralization (MIH) (Weerheijm et al. 2001).

Figur 1. MIH-tann med velavgrenset opacitet.

 

Figur 2. MIH-tann med utbredt opacitet og posteruptiv emaljekollaps.

 

For å kunne stille diagnosen MIH skal følgende kriterier oppfylles:

  • Kvalitativ emaljeutviklingsforstyrrelse (hypomeneralisering) i form av velavgrensede opaciteter med eller uten emaljekollaps
  • Minst en av 6-års molarene skal være berørt
  • En eller flere incisiver kan også være berørt samtidig, men for at diagnosen MIH skal kunne stilles må også minst en 6-års molar være berørt.

 

EPIDEMIOLOGI

MIH er utbredt og prevalensen rapporteres til å variere fra 2,4 % til 40,2 % (Jälevik 2010). I en svensk studie, der ca. 500 barn, født i 1990, ble undersøkt, fant man at nesten hvert femte barn hadde MIH. En tredjedel av gruppen har alvorlige forstyrrelser med emaljekollaps (Jälevik et al. 2001).

 

ÅRSAKER

Skaden oppstår ved en forstyrrelse av emaljens mineralisering, sannsynligvis i løpet av det første leveåret. Årsaken til denne type lesjoner er ennå ikke klarlagt. Noen studier har vist en sammenheng mellom perinatale hendelser, som surstoffmangel ved fødselen og ved keisersnitt. Andre studier har vist en sammenheng med helseproblmer, som sykdommer i de øvre luftveier og/eller astma i første leveår, påvirkning fra miljøgifter som dioxiner i morsmelk og forlenget ammetid. I mange tilfeller klarer man ikke å finne noen forklaring. Den gjeldende hypotesen er at det kan være en multifaktoriell sammenheng og muligens også en genetisk faktor (Silva et al., 2016).

 

SYMPTOMER

MIH kan skape store problemer for pasienten, som kraftig ising. Det er problematisk da å drikke kalle drikker, spise is eller pusse tenner. De involverte tennene blir derfor ofte dekket av plakk, som er et optimalt miljø for kariesbakterier. MIH er også et problem for behandleren da man ikke kan rengjøre og tørrlegge tennene med spray og luft på grunn av intens ising. Det er også et problem å oppnå god effekt av lokalanestesi under behandlingen. Fyllinger må ofte omgjøres. Tannlegeskrekk og behandlingsproblemer er betydelig vanligere hos disse pasientene enn de som ikke har slike problemer (Jälevik & Klingberg 2002).

 

KLINISKE FUNN

Hypomineralisering sees som velavgrensede opake flekker i emaljen i en til alle 6- års molarerene, samtidig sees ofte opake flekkene på en eller flere permanente incisiver. Utbedelsen og omfanget av forstyrrelsen er sterkt varierende. Disse kan variere fra kremhvite flekker med fast, godt mineralisert overflate til gulbrune flekker med posteruptiv emaljekollaps. Forstyrrelsen er kronologisk i det den angriper incisiver og 6-års molarer som mineraliseres i samme tidsperiode av utviklingen (hovedsaklig i løpet av det første leveåret). Også andre molarene i melketannsettet og cusptoppene på de permanente hjørnetennene kan oppvise MIH-liknende forandringer da de mineraliseres delvis i samme periode.

 

DIFFERENTIALDIAGNOSER

  • Fluorose: Den er diffus og har ingen klar grense til frisk emalje.
  • Amelogenesis Imperfekta (AI): Ulike typer som kan forveksles med MIH. AI adskiller seg fra MIH ved at den ikke er kronologisk, men utvikler seg uavhengig av mineraliseringsperioden for tanngruppen.

 

UTREDNING

  • ­Anamnese: Informasjon om fødselens forløp (varighet, keisersnitt, surstoffmangel), kosthold, fluornivå i drikkevannet og sykdommer i barnets tre først leveår.
  • Arv
  • Hvilke tenner er involvert og skadenes omfang, ising?
  • Problemer med munnhygiene og spising??

 

BEHANDLING

Tidlig behandlingsplanlegning og prognosevurdering er viktig for å redusere risikoen for tannlegeskrekk og behandlingsproblemer. Hvis tannen/tennene må behandles må man etterstrebe å gjøre behandlingsresultatet så optimalt som mulig i første forsøk. Den hypomineraliserte emaljen får ofte posteruptiv emaljekollaps. For å forebygge at bitthøyden reduseres som følge av emaljekollapsen kan man vurdere stålkroneterapi som langtidsprovisorium. Ved uttalt substanstap og/eller gjentatte omgjøringer bør ekstrasjon vurderes. Beste alder for ekstraksjon ansees å være 8-års alder. Ved andre molarens frembrudd (ved 12-års alder) ansees muligheten for lukking av luken etter 6-års molaren å være liten. Muligheten for å kunne lukke luken etter den manglende 6-års molaren må vurderes i relasjon til bittype, når ekstraksjon vurderes.äges.

 

Behandlingprosedyre

Nylig frembrud MIH-tann:

  • Lær barnet å rengjøre tannen/tennene grundig – Isingen og risikoen for karies blir mindre
  • Fluorlakk – Reduserer ising og stabiliserer grunne emaljekollapser

 

Behandling av MIH-tannen p.gr.a. emaljekollaps og eventuell karies

  • Behandling:
    • Sikker anestisieffekt, hvis mulig kombinere med lystgass
    • Excaver, hvis mulig, all porøs emalje i tilknytning til kaviteten
    • Komposittfylling hvis all porøs emalje i tilslutning til kaviteten kan excaveres
    • Bonding til defekt emalje vil ikke fungere/lykkes
    • Glassionomerfylling som semipermanent fylling hvis ikke porøsfrie kavitetskanter kan oppnås
    • Bruk av kofferdam vil sikre et bedre fyllingsresultat
    • Gjennomfør behandling i så få seanser som mulig. Selv den mest tålmodige pasient blir lei etter hvert

 

Ekstrasjon av MIH-tann

  • Ekstraksjon vurderes når:
    • Det foreligger uttalt emaljekollaps og god prognose for lukking av luken
    • Pasienten har smerter og problemer med spising og tannbørsting
    • Når gjentatte behandlingsforsøk misslykkes
  • Før ekstraksjon gjennomføres
    • Røntgenologisk vurdering av nabotenner og tannanlegg
    • Verifisere bittype
    • Verifisere diagnose – konsulter pedodontist om nødvendig
    • Konsulter en kjeveortoped

Figur 3. MIH-tann med posteruptiv emaljekollaps og karies.

 


Figur 4. All porøs emalje fjernes for at bonding av komposittfylling skal lykkes.

 

 

OPPFØLGNING

I 3-6 måneders intervaller kontrolleres:

  • Posteruptiv emaljekollaps og derav følgende symptomer
  • Nylig frembrudte tenner med tydlige og velavgrensete opaciteter
  • Tenner med usikker prognose som følge av store reparasjoner eller store opaciteter

 

Årlige kontroller

  • ­Tenner uten emaljekollaps
  • Tenner med stabilt behandlingsresultatet

 

 

Referanser

Jälevik B, Klingberg G, Barregård L, Noren JG. The prevalence of demarcated opacities in permanent first molars in a group of Swedish children. Acta Odontol Scand. 2001; 59: 255-60.

Jälevik B, Klingberg GA. Dental treatment, dental fear and behaviour management problems in children with severe enamel hypomineralization of their permanent first molars. Int J Paediatr Dent. 2002; 12: 24-32.

Jälevik B. Prevalence and Diagnosis of Molar-Incisor- Hypomineralisation (MIH): A systematic review.Eur Arch Paediatr Dent. 2010;11:59-64. Review

Koch G, Hallonsten A-L, Ludvigsson N, Hansson BO, Holst A, Ullbro C. Epidemiologic study of idiopathic enamel hypomineralization in permanent teeth of Swedish children. Community Dent Oral Epidemiol. 1987; 15: 279-285.

Silva MJ, Scurrah KJ, Craig JM, Manton DJ, Kilpatrick N. Etiology of molar incisor hypomineralization – A systematic review.Community Dent Oral Epidemiol. 2016 Apr 28. doi: 10.1111/cdoe.12229. [Epub ahead of print]

Weerheijm KL, Jälevik B, Alaluusua S. Molar-incisor hypomineralisation. Caries Res. 2001; 35:390-1.

Läsa mera

Espelid I, Jälevik B, Haubak D. Developmental defects of the dental hard tissues and their treatment. In: Koch G, Poulsen S, eds.Paediatric Demtistry – a clinical approach. Blackwell Publishing Ltd 2009: 233-262.

Jälevik B, Norén JG. Mineraliseringsstörd emalj. Tandläkartidningen 2009; 10: 54-60.

www.tandlakartidningen.se/media/577224/mineraliseringsstörd.pdf