Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 15 Oct 2019

Publisert: 20 Mar 2014

Leukoplaki (Hvit(e) flekk(er) i munn-slimhinnen)

Forfatter: Tandläkare PhD Jenny Öhman, Specialkliniken för sjukhustandvård och oral medicin/Folktandvården Västra Götalandsregionen

Gjennomlest av: Övertandläkare Kerstin Bäckman, Specialkliniken för sjukhustandvård/Oral medicin/Odontologen, Folktandvården Västra Götaland

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Oral leukoplaki maifesterer seg som en hvit(e) flekk(er) i den orale slimhinnen. Denne kan ikke diagnostiseres som noen annen definerbar slimhinne-forandring, hverken klinisk eller histopatologisk. Leukoplaki er en klinisk diagnose som benyttes når andre alternative diagnoser er eliminert. Som oftest er diagnosen asymptomatisk.

Per definisjon er etiologien ukjent.

Prevalens

Prevalensdata varierer betydelig i verden grunnet en manglende entydig definisjon på leukoplaki. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne epidemiologiske studier. Den globale prevalensen anslåes tl 2–3 %. I Sverige er prevalensen for idiopatisk leukoplaki 0,7 %. I Norge oppgis den til 2–5 %.

Middelaldrende og eldre pasienter rammes hyppigst av leukoplakier, menn hyppigere enn kvinner.

 

KLASSIFISERING

 

Homogen leukoplaki

En generelt flat, tynn hyperkeratose som oppviser sprekker i overflaten i keratinskiktet. Forandringen er som oftest velavgrenset mot omkringliggende vev.

(Bilde 1-2).

Bilde 1, homogen leukoplaki

Bilde 2, homogen leukoplaki

Ikke homogen leukoplaki

  • Blandede hvite og røde flekkforandringer, som oftest overveiende hvite (Bilde 3)

Bilde 3, ikke homogen flekkleukoplaki

  • Nodulære, små polypoide proliferasjoner som avrundede røde, eller hvite forhøyninger (Bilde 4).

Bilde 4, nodulær ikke homogen leukoplaki

  • Verrukøs – plissert, bølget eller exofytisk overflate (Bilde 5).

Bilde 5, verrukøs ikke homogen leukoplaki

DIAGNOSTIKK

Per definisjon er leukoplakier en type lesjoner som man ikke kan diagnostisere som annen sykdom. Med andre ord, kan en definitiv diagnose først stilles når alle tenkelige differensialdiagnoser er vurdert og eliminert.

Den midlertidige diagnosen leukoplaki settes forutsatt at lesjonen, på klinisk grunnlag, ikke lar seg diagnostisere som noe annet.

 

Differensialdiagnostikk

  • Lesjonen/forandringen skal ikke være avskrapbar.
  • Lesjonen/forandringen kan, histologisk, beskrives som benign hyperkeratose, alternativt som hyperkeratose med dysplasi (fra mild til uttalt dysplasi).
  • Hvis en røyker med leukoplaki slutter å røyke betegnes en persisterende forandring som leukoplaki. Hvis forandringen forsvinner når pasienten slutter å røyke betegnes forandringen som en tobakksindusert forandring.
  • Også andre mulige årsaksfaktorer, som traumatisk irritasjon skal elimineres.
  • Noen ganger kan leukoplakier være sekundærinfiserte av Candida albicans. Ved slik misstanke skal infeksjonen behandles innen diagnose stilles.

 

Differensialdiagnoser

  • Oral lichen planus (plakktype) – i tilknytning til lesjonen sees lichenoide trekk, eller så viser den øvrige slimhinnen oral lichen planus. Dette må verifiseres med en biopsi.
  • OLP (Oral Lichen Planus)
  • Oral Lichen Planus (plackform) – i tilslutning til lesjonen sees lichenoide drag eller så er den øvrige slimhinnen rammet av oral lichen planus. Verifires med biopsi. OLP (Oral Lichen Planus).
  • Lichenoid kontaktreaksjon – Lesjon i kontakt med allergent materiale. Reversibel om man fjerner allergenet (Lichenoid kontaktreaksjon).
  • Leukødem forekommer som oftest bilateralt i den buccale mucosa. Den har et sløraktig, melkehvitt utseende med en diffus avgrensning.
  • White Sponge Nevus – debuterer tidlig i livet., dekker gjerne en stor flate. Genitale mucosa kan være påvirket. Gjerne en arvelig tilstand.
  • Pseudomembranøs candidose – Det hvite plakket kan skrapes av fra slimhinnen. Under sees en erytematøs slimhinne.
  • Discoid Lupus Erythematosus (DLE) – En sirkulær lesjon med sentralt erytem med radiale hvite strieringer.
  • Friksjonskeratose – Anamnese: Lokalt trauma eller en entydig lokal faktor som kan forårsake friksjon mot slimhinnen. Reversibel lesjon ved fjerning av den lokale årsaken.
  • Tobakksindusert hyperkeratose – Kjent røykeanamnese. Særlig fremtredende i munngulvet, munnviker eller harde gane. Ved røykeslutt forsvinner lesjonen.
  • Aktinisk cheilitt – epitelet på leppene kan være hyperplastisk eller atrofisk. Verifiseres ved biopsi.
  • Morsicatio buccarum – En uregelmessig, flagrende hyperkeratose i tilslutning til linea alba. Anamnese: Habituell kinnbiting.
  • Kjemisk skade – Kjent kjemisk kontakt lokalt, lokalisasjonen stemmer med kontakt med slimhinnetoksisk materiale.
  • Plateepitelcancer – verifiseres ved biopsi (Oral cancer og maligne tumortegn).

 

BEHANDLING

I dag finne det ingen kurativ behandling for leukoplakier. De behandlingsalternativer som finnes er kirugi og expectans (avventning). Fordampning med CO2-laser eller fotodynamisk terapi er benyttet, men da fortrinnsvis av ØNH-spesialister.

Da ca 30 % av exciderte leukoplakier recidiverer, eliminerer ikke biopsi problemet, men til å eksludere andre diagnoser og for å påvise dysplasi og eventult til å utelukke en plateepitelcancer.

Risikoen for å utvikle cancer er uavhengig av om kirurgi utføres eller ikke. Excisjonsbiopsi bør utføres hvis lesjonens størrelse og lokalisasjon tillater, for å kunne undersøke hele forandringen mikroskopisk. Til det kirurgiske inngrepet benyttes skalpel eller laser.

Hvis excisjonsbiopsi ikke er mulig eller hvis lesjonen recidiverer etter excisjon og har samme kliniske utseende som før, så observerer man pasienten ved regelmessige kontroller (se flytskjema under).

Hvis det kliniske utseende forandrer seg i observasjonsperioden må lesjonen excideres igjen.

 

PROGNOSE

Leukoplakier har en relativt lav risiko for å utvikle malignitet (3-11 %). Den årlige maligne transformasjonsforvandlingen er ca. 1-2 %. De fleste leukoplakier som utvikler malignitet gjør det i løpet av en 5-års periode efter diagnose.

I dag finnes det ingen molekylære markører som kan anvendes klinisk for å prognostisere malign transformasjon. Det finnes forslag på et antall histopatologiske og kliniske risikofaktorer som kan forsøkes anvendt (se nedenunder).

Riskfaktorer for malign transformasjon av leukoplakier

  • Størrelse – Lesjoner som er mer enn 4 cm i diameter har signifikant høyere risiko for å utvikle malignitet.
  • Kjønn – Leukoplakier hos kvinner utvikler malignitet i høyere grand enn hos menn.
  • Lokalisasjon – Forhøyet risiko sees i tungen, lateralt og ventralt, i munngulvet, retromolært og i ganen. Pasienter med mutiple lesjoner har også høyere risiko for å utvikle malignitet.
  • Klinisk utseende – Ikke-homogene leukoplakier ansees å ha en høyere risiko for å utvikle malignitet enn homogene leukoplakier.
  • Proliferativ verrukøs leukoplaki har en svært høy risiko for å utvikle malignitet.
  • Alder/tid – Eldre pasienter har høyere risiko for å utvikle malignitet (> 70 år, ca. 7,5 %, sammenlignet med < 50 år, ca. 1 %). Hvor lang tid leukoplakien har eksistert før diagnose er viktig, fordi marjoriteten utvikler malignitet innen 5 år etter etablering.
  • Histopatoligisk diagnose: Lesjoner med epitelial dysplasi utvikler malignitet i større grad enn lesjoner uten dysplasi.

Bilde 6, diagnostiskt flytskjema

 

Referanser

Malignant transformation of oral leukoplakia in a well-defined cohort of 144 patients.

Brouns E, Baart J, Karagozoglu K, Aartman I, Bloemena E, van der Waal I.

Oral Dis. 2013 Mar 6.

Nomenclature and classification of potentially malignant disorders of the oral mucosa.

Warnakulasuriya S, Johnson NW, van der Waal I.

J Oral Pathol Med. 2007 Nov;36(10):575-80

Potentially malignant disorders of the oral and oropharyngeal mucosa; terminology, classification and present concepts of management.

van der Waal I.

Oral Oncol. 2009 Apr-May;45(4-5):317-23