Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 15 Oct 2019

Publisert: 18 Jun 2016

Leddskiveforskyvning

Forfatter: Odont dr, övertandläkare Håkan Nilsson, Käkkirurgiska kliniken Länssjukhuset Jönköping

Gjennomlest av: Övertandläkare, Med Dr, Erik Lindfors, Specialisttandvården Kaniken/Folktandvården i Uppsala län

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Leddskskiveforskyning tilhører underdiagnoser til kjevefunksjonsforstyrrelser, eller temporomandibulær dysfunksjon (TMD) Dette er en vanlig tilstand som, av og til kan utløse smerter i kjeveleddsregionen. Leddskiveforskyvning kan forekomme med eller uten retur (reduksjon). Kjevens bevegelseskapasitet/funksjon kan bli mer eller mindre nedsatt og bevegelsesmønstret påvirkes ofte.

 

Epidemiologi

En oversiktsartikkel rapporterer at leddskiveforskyvning forekommer i 18-35 % i en voksnepopulasjon med en høyere forekomst hos kvinner. Leddskiveforskyvning med retur begynner som oftest i barne- og ungdomsårene, men kan i noen tilfeller inntre senere i livet. Incidensen avtar med tiltagende alder. Tilstanden er svært sjelden blandt små barn.

Behandlingsbehovet er lite og relatert til om leddskiveforskyvningen er symptomatisk.

Årsaker

Leddskiveforskyvningens etiologi er uklar, høyest sannslynlig multifaktoriell. Faktorer som anatomiske forutsetninger, biomekaniske årsaker som kjeveleddsoverbelastning forårsaket av tannpressing, tanngnissing og andre orale uvaner/parafunksjoner, er blitt fremhevet i litteraturen.

Generell hyperfunksjon i kjeveleddet og redusert smøring av kjeveleddet er nevnt som predisponerende faktorer, samt traume som en utløsende faktor i visse tilfeller. Instabilitet i bittet kan også påvirke forekomsten av tilstanden hos noen individer, selvom dette langt i fra gjelder alle som rammes. Blandt symptomene kan det av og til forekomme bittpåvirkning som en konsekvens av tilstanden, avhengig av hvilken posisjon leddskiven befinner seg i, i angjeldende øyeblikk.

Ingen av årsakene er med sikkerhet utpekt til å være den mest dominante årsaken til at problemet oppstår.

 

Patogenese

Ved leddskiveforskyvning med retur ligger leddskiven foran/anteriort for condylus (caput mandibulae) ved sambitt/lukket kjeve. Ved åpning/ gapebevegelse inntar leddskiven en superior posisjon til condylus, hvorved en mer eller mindre hørbar knepping oppstår. Leddskiven befinner seg da på toppen av condylus i en posisjon der de kjeveleddsavlastende egenskapene er størst og som skulle kunne betegnes som normalposisjon ved gapebevegelse. Ved sambitt faller leddskiven ned igjen og blir liggende foran/ anteriort for condylus. I denne anteriore posisjonen kan en dragning mot det laterale eller mediale i leddrommet forekomme.

Ved leddskiveforskyvning uten retur ligger leddskiven foran/anteriort for condylus ved både sambitt og gapebevegelse. Gapeevnen er da mer eller mindre begrenset, særlig ved tilstandens begynnelse. Det er ikke uvanlig at leddskiven før eller senere forandrer form ved leddskiveforskyvning.

En leddskiveforskyvning med retur kan i noen tilfeller utvikle seg til en leddskiveforskyvning uten retur og en leddskiveforskyvning uten retur kan oppstå uten at pasienten har hatt leddskiveforskyvning med retur tidligere.

SYMPTOMER

Ved leddskiveforskyvning med retur:

  • Knepping ved kjevebevegelser
  • Kortvarige låsninger (intermitterende) kan forekomme
  • Daviasjon (s-formet, ureglemessig kjevebevegelse) ved gaping og ved protrusjon av underkjeven
  • Smerter kan forekomme

 

Ved leddskiveforskyvning uten retur:

  • Kjevelåsning med gapeproblemer og redusert kjevefunksjon
  • Defleksjon (skjev bevegelse) ved gapeforsøk
  • Smerte kan forekomme
  • Tilstanden kan være uten symptomer hvis leddskiven har vært forskøvet gjennom lang tid Det er vanlig med fellessymptomer med andre kjeveledds- og kjevemuskeltilstander.

Fordypning:

Smerter og funksjonsforstyrrelser i kjevemuskulatur

Smertetilstander i kjeveledd

 

KLINISKE FUNN

Ved leddskiveforskyvning med retur registreres gjentatte (reciproke) kjeveleddskneppinger. Med reciproke kneppinger forståes at de oppstår ved ulike posisjoner i bevegelsesbanen, ved gapebevegelser og sammenbiting, Kneppingen kan være hørbar og/eller palpabel under lateral kjeveleddspalpasjon ved samtidig kjevebevegelse. Gapevanskeligheter med avvikende bevegelsesmønster, som deviasjon, forekommer av og til ved styrt kjevebevegelse og kan da registreres ved undersøkelsen.

Ved leddskiveforskyvning uten retur kan kjevebevegelsen være nedsatt og til og med låst. Et avvikende bevegelsesmønster kan ofte observeres, som defleksjon, skjev bevegelse ut mot den involverte siden ved gapebevegelser. Ved assistert gapebevegelse, der undersøkeren ved bruk av tommel- og pekefinger forsøker å øke gapeevnen ytterligere, medfører dette ikke nevneverdig forbedring av bevegelsesmønsteret. Slik styrt påvirkning kan medføre en viss smerte for pasienten. Hvis kjevebevegelsen kan økes med mer enn 4 mm kan dette indikere at det er en muskulær årsak til den reduserte kjevebevegelsesevnen.

DIFFERENTIALDIAGNOSER

  • “Tuberkelknepping”; individuelle, anatomiske betingelser for at condylus går mot fossa mandibulaes høyeste punkt som utløser kneppelyder.
  • Subluxasjon av kjeveleddet; anatomiske betingelser for at condylus (caput mandibulae) til en viss grad passerer ut av fossa mandibulae (tuberculum articuare).
  • Kjeveleddsartrose; ikke reciprok knepping kan oppstå ved ujevnheter i leddoverflaten.

 

UTREDNING

Bittfysiologisk rutineutredning omfatter:

  • Nøye anamneseopptak
  • Måling og registrering av underkjevens bevegelsesevne der eventuelle avvik i bevegelsesmønsteret noteres
  • Palpasjon av kjeveleddene
  • Palpasjon av kjevemuskulatur
  • Vurdering av okklusjon
  • Vurdere om radiologisk utredning/MR-utredning er aktuelt.

I de fleste kasus kan diagnosen stilles på basis av en klinisk undersøkelse med tydlige kliniske funn i henhold til listen ovenfor.

 

Diagnostiske kriterier i henhold til DC/TMD (2014) for:

  • Leddskiveforskyvning med retur/reduksjon

Anamnestisk informasjon om kjeveleddsknepping eller registrering av knepping ved kjeveleddsundersøkelsen. Knepping som palperes ved gape- og lukkebevegelser og ved lateral- og protrusjonsbevegelser.

 

  • Leddskiveforskyvning uten retur/reduksjon med begrenset gapeevne

Anamnestisk informasjon om kjeveleddslåsning med begrenset gapeevne, som er så uttalt at pasienten har problemer med å spise. Maximal passiv åpning mindre enn 40 mm (tre fingerbredder) ved assistert gapebevegelse.

 

  • Leddskiveforskyvning uten retur/reduksjon uten begrensning i gapeevne

Anamnestisk informasjon om tidligere kjeveleddslåsning med uttalt redusert gapeevne som har medført problemer med å spise. Passiv, assistert gapeevne på mer enn 40 mm eller mer. Kan oppdages som bifunn ved MR-undersøkelse.

 

BEHANDLING

Grundig informasjon om tilstanden og rådgivning om egenpleie bør være begynnelsen på enhver pasientbehandling. Dette er ofte tilstrekkelig til at pasienten vil oppleve subjektiv symptomlindring.

Hvis det kun er kneppelyder som er problemet informeres pasienten om at dette kun er å anse som en individuell normaltilstand, selv om det kan oppleves som plagsomt i sosiale sammenhenger. Aktiv behandling er kun aktuelt ved eventuelle subjektive symptomer som smerte og funkskjonsforstyrrelser som nedsatt eller på annen måte negativ påvirkning av kjevebevegelser.

Nedenfor følger behandlingsforslag basert på tilgjengelig vitenskap og utprøvet erfaring.

Se Helsedirektoratets retningslinjere for behandling av TMD

 

Symptomatisk leddskiveforskyvning med retur

  • Rådgivning (Beroliggende informasjon om den aktuelle tilstanden, samt koordinasjonstrening
  • Stabiliseringsskinne
  • Reponeringsskinne
  • Antiinflammatorika (NSAID hvis samtidig kjeveleddssmerte)

Ved invalidiserende symptomatisk leddskiveforskyvning med retur som ikke lar seg behandle etter reversibel behandling kan diskektomi eller modifisert kondylotomi vurderes.

 

Symptomatisk leddskiveforskyvning uten retur med begrenset gapeevne

  • Rådgivning (Beroliggende informasjon om den aktuelle tilstanden)
  • Kjeveleddsmanipulasjon for reponering av leddskiven
  • Bevegelsestrening, som tilleggsbehandling
  • Stabiliseringsskinne
  • Antiinflammatorika (NSAID ved samtidig kjeveleddssmerter)

Ved invalidiserende symptomatisk leddskiveforskyvning uten retur som ikke lar seg behandle med reversibel behandling kan artrocentese, artroskopi eller diskektomi vurderes.

 

Leddskiveforskyvning uten retur og uten begrenset gapeevne

  • Behandling ved leddskiveforskyvning uten retur og uten begrenset gapeevne er som oftest ikke indisert. Dog kan rådgivning/beroliggende informasjon være aktuellt hvis tilstanden diagnostieres som et bifunn ved bittfysiologisk utredning av andre kjeveledds- eller kjevemuskelrelaterte tilstander.

 

OPPFØLGNING

Individuell oppfølgning bør baseres på aktuelle symptomer eller symptomutvikling og for å vurdere behandlingseffekt.
For detaljer om oppfølgning og behandling vises til respektive faktablad på odontologiskinfo.no

 

Referanser

Stegenga B, de Bont LGM. TMJ Disc Derangements. In: Laskin DM, Greene CS, Hylander WL (eds). TMDs An Evidence-Based Approach to Diagnosis and Treatment. Chicago: Quintessence Publishing. 2006:125-32.

Naeije M, Te Veldhuis AH, Te Veldhuis EC, Visscher CM, Lobbezoo F. Disc displacement within the human temporomandibular joint: a systematic review of a ‘noisy annoyance’. J Oral Rehabil. 2013 Feb;40(2):139-58.

List T, Axelsson S. Management of TMD: evidence from systematic reviews and meta-analyses. J Oral Rehabil. 2010;37(6):430-51.

Schiffman E, Ohrbach R, Truelove E, Look J, Anderson G, Goulet JP, List T, Svensson P, Gonzalez Y, Lobbezoo F, Michelotti A, Brooks SL, Ceusters W, Drangsholt M, Ettlin D, Gaul C, Goldberg LJ, Haythornthwaite JA, Hollender L, Jensen R, John MT, De Laat A, de Leeuw R, Maixner W, van der Meulen M, Murray GM, Nixdorf DR, Palla S, Petersson A, Pionchon P, Smith B, Visscher CM, Zakrzewska J, Dworkin SF. Diagnostic Criteria for Temporomandibular Disorders (DC/TMD) for Clinical and Research Applications: Recommendations of the International RDC/TMD Consortium Network and Orofacial Pain Special Interest Group. J Oral Facial Pain Headache. 2014 Winter;28(1):6-27.

Nationella riktlinjer för vuxentandvård 2011 –stöd för styrning och ledning. Socialstyrelsen, Västerås, Edita Västra Aros, 2011.