Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 15 Oct 2019

Publisert: 28 Aug 2014

Cyster i munn- og kjeveregionen

Forfatter: Övertandläkare Maria Modig, Specialisttandvårdskliniken Käkkirurgi/Västmanlands sjukhus

Gjennomlest av: Professor övertandläkare Anders Holmlund, Avd för Käkkirurgi, Odontologiska Institutionen /Karolinska institutet, Huddinge

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

INNLEDNING

Dette faktabladet om cyster er ikke ment som en fullstendig gjennomgang av alle cyster, men kun en oversikt over noen av de vanligste cystene i munn- og kjeveregionen. Disse cystene deles inn i odontogene og ikke odontogene cyster. Til slutt i dette faktabladet presenteres, under rubrikken pseudocyste, en lesjon som ikke er en reell cyste.

 

Patogenese

En cyste defineres som et patologisk hulrom som avgrenses av epitel. Den utvikles gjennom stimulering av epitelrester som prolifererer til en masse av epitelceller.
Etterhvert som massen øker i diameter kommer epitelcellene i sentrum av massen til å få lenger og lenger avstand til de nærmeste blodkarene og klarer til slutt ikke å overleve ved hjelp av diffusjon. Dette medfører epitelcelledød som igjen gjør at det dannes et hulrom. De døde epitelcellenes intracellulære produkter gjør hulrommet (lumen) hypertont, hvilket fører til veskeansamling i hulrommet (lumen), som igjen medfører øket hydrostatisk trykk. Dette gir benresorpsjon, ekspansjon av cysten og av og til parestesi og smerter. Fordi cysten tiltar i størrelse komprimerer og omdanner den omgivende bindevev til en bindevevskapsel. Epitelet modnes og danner en basalmembran.

 

BEHANDLINGSPRINSIPPER

Store cyster bør utredes preoperativt med CBCT eller CT.

For å sikre korrekt diagnose før behandling av store cyster bør man overveie aspirasjon av cystevesken. Er den gulaktig (halmstråfarget) utføres en ekstirpasjon av cysten.

Hvis aspirasjonen ikke gir et nyttig svar, misstenkes en massiv lesjon. Da bør man ta en biopsi for histologisk ananlyse.
Hvis det kun er blod i aspiratet utredes lesjonen ytterligere med laserdopplerteknikk eller angiografi.

 

Cystektomi

En cystektomi innebærer en fjerning av alt bløt- og hårdvev i benkaviteten. Pr. definisjon innebærer dette egentlig en ekskavering av hele den cystiske lesjonon uten en ruptur av cystekapselen. Dette er første valg for behandling av flertallet av cyster.
Ved radikulærcyster må man samtidig behandle tannen/tennene som er årsaken til cystedannelsen.

 

Cystektomi med utskrapning

Med dette menes at også omgivende ben i noen millimeters tykkelse fjernes med kyrette eller borr i forbindelse med ekstirpasjonen av cysten.

 

Marsupialisasjon/dekompresjon

Med marsupialisasjon menes en fjærning av en del av cysteveggen. Denne sendes inn til patologisk laboratorium for PAD-analyse. Cysten holdes åpen mot munnhulen og den gjenværende cystekapselen beholdes. Derved synker trykket i cysten og cysten og benkaviteten minsker over tid.
Marsupialisasjon kan vurderes i de tilfeller det er stor risiko for oronasal fistel eller oroantral kommunikasjon, nerveskade, kjevefraktur eller hos alvorlig syke pasienter der det er ønskelig å minimere det kirurgiske inngrepet. Marsupialisasjon bør, som regel, ansees som en innledende og temporær behandling inntil en endelig behandling i form av cystektomi gjennomføres.

 

Reseksjon med rekonstruksjon

Ved cyster av stor utbredelse som vanskeliggjør en effektiv fjerning og ved recidiv, kan reseksjon med benrekonstruksjon bli nødvendig.
Denne metoden beskrives i faktablad om benigne tumores.

 

ODONTOGE CYSTER

Tabell over odontogene cyster og deres opprinnelse

 

RADIKULÆRCYSTE

En radikulærcyste er en inflammatorisk cyste i forbindelse med apex til en avital tann. Dette er den mest vanlige cyste i kjevene og utgjør mellom 50-75 % av alle cyster i munn- og kjeveregionen.

Cysten utvikles fra et periapikalt granulom tilhørende en avital tann. Det periapicale granulomet initieres og opprettholdes av inflammasjonsprodukter fra den nekrotiske pulpaen. Disse stimulerer Malassez epitelrester i periodontalmembranen. En overgang til cyste skjer når epitelet proliferer og danner en cystekapsel. Nedbrybrytningen av cellevevet i cystelumen øker proteinkonsentrasjonen. Dette gir et øket osmotisk trykk som resulterer i en øket mengde veske i cystelumenet. Osteoklastresorpsjonen øker og som medfører at cysten vokser i størrelse. En radikulærcyste eksisterer alltid i tilknytning til en nekrotisk tann og er som oftest asymptomatisk. Den kan oppstå uansett alder, men sees meget sjelden hos barn. Benapposisjon er svært uvanlig.

å røntgen sees en velavgrenset radiolucens apicalt. De fleste radilulærcyster er små (0,5-1,5 cm), men kan også bli store hvis de forblir asymptomatiske og ubehandlede over lengre tid. Noen radikulærcyster kan forårsake rotresorpsjon på den involverte tannen og også på nabotenner.


Radikulærcyste som involverer symfysen og corpus mandibulae venstre side

 

Differentialdiagnose

Differensialdiagnostisk er det ikke mulig å skille det periapikale granulomet klinisk og radiologisk fra en radikulærcyste. Den periapicale radiolucensen kan av og til også være en kirurgisk tilhelingsdefekt eller arrvev. I den anteriore delen av mandibelen bør man også vurdere muligheten for periapical cementdysplasi i den tidlige osteolytiske fasen. I den posteriore delen av mandibelen bør man vurdere muligheten for en submandibulær spyttkjerteløkning på den linguale siden eller muligheten for en idiopatisk bencavitet.

Noen ganger kan en odontogen tumor, kjempecellelesjon, metastase eller en primær ossøs tumor røntgenologisk likne en radikulærcyste. Kontroller derfor vitaliteten i de involverte tennene

 

Behandling

Radikulærcyster behandles ved extirpasjon. Cystevevet sendes til patologisk laboratorium for PAD. Årsakstannen må enten behandles endodontisk eller ekstraheres. Hvis den aktuelle tanden skal bevares bør tannen behandles endodontisk først, og hvis nødvendig utføres også apicektomi før extirpasjon av cysten.

Innholdet i en radikulærcyste består hovedsaklig av et mykt brunt materiale, ofte iblandet glinsende gule flekker. Gule opake noduli kan også sees i cystelumen eller i cystekapselen. Radikulærcysten har et ikke-keratinisert lag av plateepitel. Prognosen er god hvis tannen behandles endodontisk eller hvis den med tilhørende cyste fjernes. En residualcyste kan dannes hvis cysteepitelet ikke er fullstendig fjernet.

RESIDUALCYSTE

En residualcyste er en radikulærcyste i kjevene som er oversett ved en tannekstraksjon. Hvis denne blir stående kan den øke i størrelse. På røntgen sees en velavgrenset radiolucens, oftest 1-3 cm, cyster med større diameter kan også forekomme.

Det er skjelden en radikulærcyste står igjen etter en ekstraksjon. Jo større cysten er, jo større er sjansen for at cysten blir igjen og vokser ytterligere. Det er viktig å røntgenkontrollere disse tilfellene.

 

Differentialdiagnose

Differensialdiagnosene er de samme som for radikulærcyster Man bør være oppmersom på at cysten kan være en radilulærcyste fra en nabotann. Derfor er vitalitetstesting av nabotennene meget viktig.

 

Behandling

Residualcyster behandles med ekstirpasjon.

 

FOLLIKULÆRCYSTE

Follikulærcysten er den nest vanligste odontogene cysten. Den utvikles fra den dentale follikkelen på en ikke-eruptert tann eller en tann under utvikling. Disse cystene forekommer oftest i den posteriore delen av mandibelen og maxilla og da fortrinnsvis i tilknytning til en retinert eller delvis frembrudt visdomstann. Den nest vanligste lokalisasjonen er i tilknytning til overkjevens hjørnetenner. Den forekommer i alle aldre, men er vanligst i unge år, dvs. før 30-års alder og opptrer hyppigst hos menn. Den fester seg til tannen ved tannens emalje-cementgrense.

Follikulærcysten utvikles gjennom proliferasjon av rester fra emaljeorganet og utvikles ved epitelproliferasjon, frigjøring av benresorberende faktorer og en øket osmolalitet i vesken. Dette leder til inflammatoriske og deskvamerende celler i cystelumenet som gir cystevekst.

 

Kliniske funn

Follkulærcysten er som oftest asymptomatisk. Den kan derfor bli svært stor innen den oppdages, vanligvis som et tilleggsfunn på røntgen. Av og til sees også ekspansjon av cortex.
Folikulærcysten utløser ikke smerter så lenge den ikke er blitt sekundærinfisert eller at dens størrelse utløser spontanfraktur.
I noen tilfeller kan resorpsjon av en eller begge cortexveggene forekomme.

 

Røntgenologiske funn

På røntgen sees cysten som en velavgrenset monolokulær radiolucens i tilknytning til kronen på en ikke frembrudt tann. Tanden kan være ute av posisjon. Cysten kan også forskyve canalis mandibularis, som oftest nedover. Den kan også forflytte røtter på frembrudte tenner eller resorbere røtter på nabotenner.


Follikulærcyste ved retinert visdomstann i underkjeven.

 

Differentialdiagnose

En monolokulær radiolucens omkring kronen på en ikke-frembrudt tann er som oftest en follikulærcyste. Differnsialdignoser er odontogen keratocyste eller ameloblastom (se faktablad om benigne tumores). Hvis lesjonen opptrer i den anteriore delen av maxilla, fortrinnsvis hos en ung pasient, bør man også vurdere muligheten for adenomatoid odontogen tumor (se faktablad om benigne tumores).

 

Behandling

Behandlingen består av ekstirpasjon av cysten og samtidig ekstraksjon av tannen.
Marsupialisasjon kan gjøres hvis man ønsker å la den retinerte tannen eruptere eller at den trekkes fram ortodontisk.

Ekstirpasjon av en follikulærcyste er som regel kurativ og recidiv er svært skjelden.

 

LATERAL PERIODONTALCYSTE

Denne defineres som en ikke-keratinisert cyste som oppstår lateralt for roten til en vital tann. Opprinnelsen er Malassez- eller Serres epitelrester.

 

Kliniske funn

Majoriteten av laterale periodontalcyster hos voksne forekommere i premolarog hjørnetannsregionen i både maxilla og mandibelen. Disse er vanligst hos voksene menn. Pasientene har vanligvis ingen symptomer på tilstanden.

 

Radiologiske funn

Slike cyster er som oftest et tilfeldig funn på røntgen. De er velavgrensede, oftest monolokulære, runde eller dråpeformede radiaolucenser mellom røttene på tenner som er vitale og ikke mobile. Røttene kan divergere.


Lateral periodontalcyste i premolarregionen i underkjeven.

 

Differentialdiagnose

Differensialdiagnistisk må man skille denne cysten fra andre lesjoner som kan oppstå mellom røttene, f.eks. botryoid odontogen cyste, som er en variant av lateral periodontalcyste. Denne har litt større tendens til å recidivere. Andre mulige lesjoner er keratocystisk odontogen tumor, tidlig ameloblastoma, odontogent myxom eller idopatisk benkavitet.

 

Behandling

Behandling av lateral periodontal cyste er ekstirpasjon. Prognosen er god etter excisjon av cysten.

 

KERATOCYSTISK ODONTOGEN TUMOR

Keratocystisk odontogen tumor (KOT) forekommer i alle aldre, men er vanligst hos tenåringer og unge voksne individer. Av samtlige odontogene cyster har denne størst recidivfrekvens og en aggressiv vekstrate. Den kan ha ulike former og utseende. Alt fra liten til stor monolokulær cyste, men også som stor multilokulær cyste. Den resorberer corticalt ben, men i langsommere tempo enn spongiøst ben. Den er dobbelt så vanlig i mandibelen som i maxilla og fortrinnsvis i molarregionen.

 

Differential diagnose

En monolokulær odontogen keratocyste kan f.eks. likne en lateral periodontalcyste eller en residualcyste. En multilokulær keratocyste må skilles differnasialdiagnostisk fra ameloblastom, odontogent myxom og sentral kjempecelletumor.

 

Behandling

Behandlingen er ekstirpasjon med kyrretasje. I spesiellte tilfeller må det gjennomføres en reseksjon.

 

IKKE ODONTOGENE CYSTER

Nasopalatinalcyste

Nasopalatinalcyste finnes i canalis nasopalatinus eller i blødtvevet under papilla incisica.
Klinisk sees en symmetrisk hevelse i den anteriore ganen. De fleste tilfeller er asymptomatiske.
Den opptrer hyppigst i aldersgruppen 40-60 år og rammer menn og kvinner i forholdet 3:1.

 

Radiologiske kjennetegn

På røntgen sees den som en velavgrenset radiolucens som kan divergere røttene på fortennene og av og til også utløse rotresorpsjon. Spina nasalis anterior projiseres ofte over lesjonen og som derfor gir den et hjerteformet utseende.


Nasopalatinalcyste

 

PSEUDOCYSTER

Ideopatisk benkavitet

Dette er en benkavitet uten kjent opprinnelse/etiologi. Den forekommer oftest i mandibelen. Den opptrer svært skjelden i maxilla. Den oppdages som oftest på rønøtgen som et tilleggsfunn hos unge pasienter. Den vanligste lokalisering er i corpus mandibulae. Som oftest utvides det kortikale benet som da blir tynt, men ikke perforert.

Patogenesen er ukjent, men det spekuleres i at idiopatiske benkaviteter oppstår som en følge av en forstyrrelse i remodelleringen av det trabekulære benet.

 

Radiologiske funn

Røntenologisk sees en velavgrenset radiolucens som ofte projiserer seg girlanderformet mellom røttene. Tilgrensende tannrøtter og canalis mandibularis er ikke forskjøvet.


Idiopatisk benkavitet

 

En måte å verifisere diagnosen på er å aspirere fra kaviteten. Hvis intet aspirat sees er det en idiopatisk benkavitet. Av og til forekommer en spontantilheling etter aspirasjon. Eksplorasjon anbefales, dvs. at et vindu lages for å kunne inspisere kavitetsveggene og utelukke at veggene er kledd med epitel. En eksplorasjon stimulerer benapposisjon og remodellering av kaviteten. I 95 % av tilfellene oppnåes full tilheling.

 

 

Referanser

Ellis, E., Contemporary and Maxillofacial Surgery. Surgical Management of Oral Pathologic
Lesions. 5 th edition ed, ed. L.J. Peterson, et al. 2008.

Regezi, J.A., J.J. Sciubba, and C.K.J. Jordan, Oral Pathology – Clinical Pathologic
Correlations. 5th edition ed. 2008: Elsevier inc.

Philipsen, H.P., World Health Organization classification of Tumours. Pathology and
genetics of head and neck tumours., ed. L. Barnes, et al. 2005: IARC, Lyon.

Robert E. Marx, Diane Stern. Oral and Maxillofacial Pathology. A rationale for diagnosis and Treatment. 2003 Quintessence Publishing Co, Inc.

MacDonald-Jankowski DS. Ortokeratinized odontogenic cyst: a systematic review. Dentomaxillofac Radiol. 2010 December; 39(8):455-467.

Meghanand T. Nayak, Anjali Singh, Abhisek Singhvi, Rohit Sharma. Odontogenic keratocyst: What is in the name? J Nat Sci Biol Med. 2013 Jul-Dec;4(2):282-285.