Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 15 Oct 2019

Publisert: 4 Maj 2011

Bittskinner

Forfatter: Professor EwaCarin Ekberg, Odontologiska fakulteten Orofacial smärta och käkfunktion/Malmö högskola

Gjennomlest av: Övertandläkare, Med Dr, Erik Lindfors, Specialisttandvården Kaniken/Folktandvården i Uppsala län

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Periodonti

BAKGRUNN

Behandling med bittskinne er en vanlig og effektiv terapi for pasienter med smerter og funksjonsforstyrrelser i kjeveledd og tyggemuskulatur. Bittskinner kan også benyttes for å forebygge ytterligere slitasje på tenner.

 

Fordypning:

Käkledssmärta

Smärta och funktionsstörning i käkmuskulatur

 

Virkningsmekanismen for bittskinnere er uklar. Ulike tenkelige grunner til virkning er blandt annet:

  • Forandring av det reflektoriske mønsteret i tyggemuskulaturen
  • Avlastning av kjeveledd
  • Kognisjon
  • Placebo
  • Øket stabilitet i bittet

 

Når det gjelder bittskinnebehandling er følgende viktig:

  • En til to uker etter at bittskinnen er tatt i bruk bør pasienten innkalles for kontroll av funksjon og bruk. F. eks. at skinnen ikke gnager, sitter for løst, kjennes klumpete osv. Da kan etterjustering foretaes.
  • Etter 6 -10 uker etter eventuell justering av skinnen bør behandlingsopplegget evalueres.
  • Avvenning av skinnebruk skjer når ønsket resultat er oppnådd.
  • Kontrollere at god munnhygiene opprettholdes og at tennene rengjøres før skinnen sette inn i munnen. Det er også viktig at skinnen rengjøres hver dag med tannbørste og tannkrem eller oppvaskmiddel.
  • Hardplastbittskinner skal oppbevares i et fuktig miljø, dvs. i friskt vann, mens mykplastskinnene skal oppbevares i et tørt miljø.
  • Bittskinnen medbringes ved hvert tannlegebesøk.
  • Å informere pasienten om at det initialt kan forekomme en forverring av tilstanden, men at dette er forbigående. Etter bruk kan det føles som om bittet (okklusjon/artikulasjon) ikke lenger passer sammen. Denne følelsen forsvinner etter en stund og er beroende på skinnens retensjon og avslappende invirkning på tyggemusklene.

 

ULIKE TYPER BITTSKINNER

 

1. STABILISERINGSSKINNE


StabilIseringsskinne

BAKGRUNN

Bruk av stabiliseringskinne er en av de vanligste behandlingsformene ved smerter og funksjonsforstyrrelser i kjeveledd og tyggemuskler i henhold til de nasjonale retningslinjer for bittskinnebehandling. Denne behandlingen baserer seg på skinnens effekt og at det er mindre risiko for komplikasjoner. Denne bittskinnebehandlingen er den som er mest studert og hvor det foreligger mange studier og oversiktsartikler der stabiliseringsskinnen er sammenliknet med ingen behandling og med andre behandlinger.

 

Indikasjoner

  • Ved akutt eller kronisk smerte fra kjeveledd og kjevemuskler (myalgi, artralgi), samt ved hodepine med TMD som årsak.
  • Ved uttalt bruxisme, for å forhindre ytterligere tannslitasje.
  • For å redusere belastningen på protetiske restaureringer.

 

Ulemper

Mange pasienter finner skinnen klumpete, de får kvelningsfornemmelser eller de opplever at den “strammer” på tennene. Intiale søvnproblemer kan forekomme og hos noen få pasienter kan den forårsake forverring av problemene, trolig p.gr.a. trigging av tannpressing ellere tanngnissing.

Plassering

Bittskinnen bør settes inn i den kjevehalvdel der det er mest å vinne med hensyn til okklusal stabilitet. Det er vanligvis den kjevehalvdel med færrest tenner. Hvis begge kjevehalvdeler har samme antall tenner så bør overkjeven velges, da det er lettest å sette den inn der. Bittskinnen skal brukes når man sover, men hvis pasienten ønsker å bruke den på dagtid bør den settes inn i underkjeven.

 

Utstrekning

Bittskinnens utstrekning skal dekke samtlige tenner og også eventuelle tannløse deler av alveolarprocessen der det finnes antagonisttenner. For å ivareta komforten bør skinnen gjøres så tynn at pasienten virkelig bruker skinnen. Kun unntagelsesvis gjøres skinnen noe tykkere, f.eks. ved bruxisme.

I blandt må skinnen tilpasses, f.eks. ved tungepressing. Skjer tunngepressingen mot ganen kan skinnen forsørges med ganedekning. Skjer presset mot tennene i underkjeven kan den utvides i utstrekning ned mot mungulvet. For å redusere belastningen på retensjonstennene kan skinnen fremstilles med en myk innside.

Avtrykk

For avtrykk til bittskinne kreves det avtrykk både av under- og overkjeve, samt et index i bittvoks. Skinnen skal fremstilles i varmpolymerisert accryl for optimal hårdhet, mer homogenitet i materialet og for å minimere risikoen for allergiske reaksjoner på grunn av mulige restmonomerer.

 

Innslipning og justering

Bittskinnen skal innslipes slik at samtlige motstående tenner skal ha kontakt med skinnen i okklusjon, dette gjelder ikke tenner som står i infraokklusjon. Ved leteralbevegelser anbefales hjørnetannsløft for å unngå kontakter på mediotrusjonssiden. I protrusjon er det ønskelig med kontakter symmetrisk om midtlinjen i fronten (optimalt fra 13-23). Etter å ha sikret optimale tannkontakter i skinnen, pusses den jevn. Stabiliseringsskinnen, som er en hårdaccrylskinne skal oppbevares fuktig når den ikke er i munnen. En bittskinnebehandling vurderes å være kostnadseffektiv og at den har middels til god effekt på såvel smerter som kjeveleddsfunksjon. Derimot har den liten effekt på gapevnen.

Ved symptomatisk skiveforskyvning med retur og kjeveleddsartrose er effekten på smerter ved behandling med bittskinne middels til god, den innvirker ikke på kjeveleddslyd som knepping og skraping og effekten på gapeevne er begrenset. Behandling med stabiliseringsskinne ved symptomatisk skiveforskyvning uten retur, dvs. låsning av kjeven har bittskinnen lav til middels effekt på såvel smerter som underkjevens bevegelsesevne. Behandling med stabiliseringsskinne ved kjevemuskelsmerter forbundet med generelle smerter finnes det i dag utilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon på. Vurderingen er at skinnen har liten effekt på de smertene, fordi de orofaciale smertene oftest er en del av det generelle smertebildet.

 


Mykplastskinne

2. MYKPLASTSKINNE

BAKGRUNN

Behandlingseffekten på smerter og funksjonsforstyrrelser i kjevemuskulaturen vurders til å være lik som ved bruk av stabiliseringsskinne. Holdbarheten ansees som dårligere og det er vanskeligere å opprettholde en god munnhygiene. Det anbeffales derfor at mykplastskinner kun brukes til korttidsbehandlinger på pasienter med muskelsmerter.

 

Indikasjoner

  • Som alternativ til stabiliseringsskinne ved akutt eller kronisk myalgi.
  • Melketannsbitt
  • I overgangsfasen mellom melketenner og peremanente tenner.
  • Helprotesebærere.
  • Som tungebeskytter ved tungeparafunksjn eller kinnbiting.
  • For å redusere belastningen på protetiske resaureringer og i idrettssammenheng.

Ulemper

  • Svært begrenset varighet hos bruxister.
  • Skinnen kan medføre mer tyggeaktivitet, tyggegummiaktig tygging p.g.a. det resiliente materialet.

 

BEHANDLING

Plassering

Skinnen kan plasseres enten i overkjevene eller i underkjeven. Den krever kun ett avtrykk av den kjevehalvdelen der skinnen skal plasseres.

 

Fremstilling

Bittskinnen kan lages direkte til pasienten, chair side, ved å plassere en plate av mykplast over gipsmodellel og kjøre dette gjennom en varme- og vacumprosess som presser materialet ned over tennene på modellen. Deretter klippes og jevnes skinnen til riktig passform. Avtrykket kan også sendes til tannteknikker for fremstilling av skinnen.

 

Justering

Før utlevering av skinnen skal den justeres inn i såvel okklusjon og artikkulasjon som protrusjon. Fordi skinnen har jevn tykkelse kan det av og til være vanskelig å få alle tennene i kontakt, derfor er det viktig at den okklusale støtten eksisterer på begge sider slik at sambittet mot skinnen blir stabilt. Mykplasskinnen skal oppbevares tørt når den ikke er i bruk.

 

2.b IDRETTSSKINNE (MYKPLASTSKINNE TIL IDRETTSBRUK)

BAKGRUNN

Denne typen skinne har til hensikt å beskytte tenner og/eller alveolarprocessen.

Skinnen sitter i overkjeven og det kreves kun et overkjeveavtrykk der hele overgangsfolden er med i avtrykket. Avtrykk av underkjeven og et index bør ogås taes og følge med til tannteknikkeren.

Skinnene fremstilles i forskjellige tykkelser, avhengig av hvilken idrett som utøves. Idretter som ishockey eller rugby krever et kraftigere materiale enn for f.eks. håndball.

Det finnes prefabrikerte skinner, som kan kjøpes i sportsbutikker. Disse skinnene varmes i vann, settes inn i munnen og pasienten skal bite sammen på skinnen. Idrettskinner laget av tannteknikker har et litt kraftigere, ettergivende materiale.

Det er viktig at skinnen har god retensjon. Dette kan ikke alltid oppnåes med skinner som er kjøpt i en sportsbutikk.

 

3. PARTIELL SKINNE MED FORTANNSKONTAKT

BAKGRUNN

Hensikten med å bruke partielle bittskinner er at de skal være lettere å bruke for pasienter med brekningsproblemer og at de er lettere å slipe inn som igjen skal gi tidsbesparelser. Partielle bittskinner skal kun brukes når man sover. Man har påvist at NTI gir en sterk begrensning i muskelaktivitet i kjevemuskulaturen. Mo, Jokstad, Schie Krogstad og Dahl tar forbehold om manglende dokumentasjon og råder til forsiktig bruk av slik skinne (Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: 822—7). Samme begrensning kan også forventes med Relax og Relaxskinnen. Effekten av partiell skinne med fortannskontakt på pasienter med kjevemuskelsmerter er vurdert på basis av en systematisk oversiktsartikkel på NTI, samt 2 RCT’s, hvorav den ene er Relax. Den systmatiske oversiktsartikkelen konkluderer med at behandling med NTI gir samme resultat som en stabiliseringsskinne som også er samme konklusjon for Relax. Dog er risikoen for negativ påvirkning på bittet, ved lang tids bruk større for pariell skinne med fortannskontakt enn for en stabiliseringsskinne (ref. også ovenstående henvisning til artikkel).

3.a NTI


NTI-bittskinne

Dette er en liten prefabrikert bittskinne som kunn strekker seg over incisivene. Skinnen kan tilpasses chair side, men den krever nøye oppfølgning av bittet på grunn av høy risiko for bittforandringer.

 

Indikasjon

  • Som alternativ til stabiliseringsskinne ved akutt eller kronisk myalgi.

 

Ulemper

  • Risikoen for uventede bivirkninger (bittforskyvninger) er større enn for stabiliseringsskinne.

 

3.b RELAX


Relax-bittskinne

Dette er en prefabrikert bittskinne i metylmetakryl, som fylles med silikon. Den finnes i to størrelser med en bittvoll fra 13-23. Den kan tilpasses chair side.

Skinnen har en tykkelse på 2 mm, som innebærer at den skal tilpasses med forsiktighet. Straks etter at siliconet er lagt i skinnen skal pasienten bite sammen på skinnen slik at mest mulig tannkontakt oppnåes direkte. Dette reduserer tilpasningstid.

Det er viktig å påse at lateralbevegelsene gjøres riktig slik at skinnen ikke løsner.

 

Indikasjon

  • Som alternativ til stabiliseringsskinne ved akutt eller kronisk myalgi og/eller artralgi, samt ved hodepine som skyldes TMD.
  • Bitt uten molarkontakt.
  • Pasienter som føler at en stabiliseringsskinne strammer på tennene.

 

Ulemper

  • Ved uttalt bruxisme kan skinnen løsne eller frakturere.
  • Risikoen for uventede bivirkninger (bittforskyvninger) er større enn ved en stabiliseringsskinne.

 

3.c AVLASTNINGSKINNE (DESSNERPLATE)


Avlastningskinne (Dessnerplate)

Dette er en bittskinne i overkjeven med ganedekning, klammere på 16 og 26, samt en bittvoll fra 13-23, laget i varmpolymerisert akryl.

Denne krever kun et avtrykk av overkjeven som så sendes til tannteknikker for fremstilling. Den er rask og enkel å slipe inn i funksjon eftersom kun tannkontakter kan oppnås mot den frontale bittvollen.

Skal kun anvendes når pasienten sover.

Indikasjon

  • Som alternativ til stabiliseringsskinne ved akutt eller kronisk myalgi.
  • Bitt uten molarkontakt.
  • Som tungebeskyttelse ved tungeparafunkjson eller kinnbiting.

 

Ulemper

  • Risikoen for uventede bivirkninger (bittforskyvninger) er større enn med en stabiliseringsskinne.

 

4. REPONERINGSSKINNE


Reponeringsskinne

BAKGRUNN

Reponeringskinne er en hard bittskinne i varmplymerisert akryl som plasseres i overkjeven. Skinnen kan sammenlignes med en stabiliseringsskinne med dekning av tennene fra 13-23 som tvinger underkjeven fremover til det leie som ikke gir kneppelyd.

Den anbefales ved symptomatisk skiveforskyvning med retur. Denne anbefalingen bygger bl.a. på en metaanalyse som viste at kneppelydene forsvant hos 75% av pasienentene og kjeveleddssmertene opphørte hos 80%. Effekten av reponeringsskinnen synes å være betydelig bedre enn ingen behandling eller behandling med stabiliseringsskinne. Når skinnen ikke leger brukes kommer kneppingen tilbake. Den gode effekten sett i et lengre perspektiv synes å være usikker. Hensikten med skinnen er å normalisere relasjonen mellom condylen og kjeveleddsskiven. Skinnen skal kun benyttes over natten, hvilket innebærer at låsningsriskioen opphører når skinnen benyttes. Reponeringsskinnen er kun tenkt til korttidsbehandling og forutsetter hyppige etterkontroller av bittet.

Indikasjon

  • Ved discusdisplasering med retur der pasienten våkner om morgenen med opphengninger i kjeveleddet.

 

Ulemper

  • Kan gi bittforandringer som nødvendiggjør okklusal korreksjon.

 

FREMGANGSMÅTE

Avtrykk tas av overkjeve og underkjeve, Indeks tas i retrudert kontaktposisjon, samt et indeks i protrudert posisjon (hvor kneppelydene ikke lenger forekommer). Protrusjonposisjonen må ikke nødvendigvis være så langt fremme. Det samme kan oppnåes ved en økning av bitthøyden. Det er viktig at underkjevens samtlige tenner har god kontakt med skinnen i protrudert posisjon.

 

Referenser

Nationella riktlinjer
List T, Axelsson S. Management of TMD: evidence from systematic reviews and meta-analyses. J Oral Rehabil 2010;37(6):430-451.

Fricton J, Look JO, Wright E, AlencarJr F, Chen H, Lang M, et al. Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials Evaluating Intraoral Orthopedic Appliances for Temporomandibular Disorders. J Orofac Pain 2010;24(3):237.

Baad-Hansen L, Jadidi F, Castrillon E, Thomsen P, Svensson P. Effect of a nociceptive trigeminal inhibitory splint on electromyographic activity in jaw closing muscles during sleep. J Oral Rehabil 2007;34(2):105-111.