Norske faktablad
A-Å
Mest populære
Nye publikasjoner
Spesialiteter
Behandlingsforslag
Spesialistkonsultasjoner

Sist oppdatert: 15 Oct 2019

Publisert: 31 Mar 2015

Aktinisk cheilit (solskade på leppene)

Forfatter: Specialistläkare Dermatologi & Venereologi Markus E.S. Danielsson Darlington, Hudkliniken Halmstad, Region Halland samt Hudkliniken Sahlgrenska Universitetssjukhuset, Institutionen för Kliniska Vetenskaper, Sahlgrenska Akademin, Västra Götalandsregionen

Gjennomlest av: Övertandläkare Vegard Garsjö, Sjukhustandvården/Södra Älvsborg sjukhus

Bearbeidet til norsk: Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, Spesialist i Peridonti

BAKGRUNN

Aktinisk cheilitt er en overflateskade på leppen forårsaket av UV-stråler fra solen, som regel lokalisert til lepperødtdelen (vermilion) av underleppen. Aktinisk cheilitt oppstår som følge av solskadede keratinocytter i epidermis, hudens ytterste hudlag. Når en slik solskade oppstår i huden kalles den aktinisk keratose.

Forekomsten av aktiniske cheilitter er relatert til den totale mengden ultraviolett lys man har vært eksponert for gjennom livet. Lyshudete personer, oftest menn, over 40 år, har høyere risiko for å utvikle aktinisk cheilitt.

 

Etiologi

Aktinisk cheilitt forårsakes av kronisk exponering for solens UV-stråler.

 

Risikofaktorer:

  • Lyshudete personer
  • Høy alder
  • Bosted, reiser til land med høy UV-stråling (Syden)
  • Immunsuppresjon etter organtransplantasjon

 

KLINISKE FUNN

  • Tørre, skjellete, grove eller skorpete lepper
  • Fissurer/sprekker og erosjoner (overflatesår)
  • Kroniske sår
  • Ødem – hevelse

Det kliniske bildet domineres som oftest av atrofisk (tynn) hud med tynnt keratotisk (skjellete) plakk og erytematøse flekker (makulae, flate forandringer). Noen ganger sees en diffus avgrensning mellom lepperødt og omkringliggende hud. Leukoplaki og missfarvet hud kan også forekomme.

De kliniske funn kan initialt være lokalisert til ett begrenset område på leppen, men multifokale områder er heller ikke uvanlige.

Kliniske eksempler

 

DIFFERENSIALDIAGNOSER

  • Plateepitelcancer in situ
  • Diskoid lupus erythematosus
  • Lichen planus
  • Ikke-allergisk/allergisk dermatitt
  • Candida cheilitt
  • Graft versus host disease (GVHD)
  • Granulomotøs cheilitt
  • Lichen sclerosus
  • Glandulær cheilitt
  • Feilernæring

 

UTREDNING

Aktinisk cheilitt er en ofte stillet klinisk diagnose.
Ved diagnostisk usikkerhet, fortrinnsvis ved fissurer, erosjoner og leukoplakier er det indisert med en, alternativt multiple, biopsier for histopatologisk verifisering.

 

HISTOPATOLOGI

Områdene kan oppvise varierende grad av plateepiteldysplasi.
Histopatologisk sees vanligvis atrofi, fortykket epitel, inflammasjon i dermis, hyperkeratose i epidermis, kollagen som viser basofil degeneresjon, samt solrelaterte forandringer som solar elastose i dermis.

Skiveepiteldysplasi graderes som følger:

  • Grad I: lett skiveepiteldysplasi
  • Grad II: moderat skiveepiteldysplasi
  • Grad III: alvorlig skiveepiteldysplasi (tilsvarende plateepitelcancer in situ)

 

BEHANDLING

Aktinisk cheilitt er et svært tidlig forstadium til en form for hudcancer som kalles plateepitelcancer.
En nylig publisert studie har påvist at en del skiveepitelcancer omdannes fra Grad I aktinisk keratose (the differentiated pathway). Alle aktiniske keratoser bør derfor anses som potensielt invasive.
For å forebygge risiko for overgang til invasiv plateepitelcancer er behandling den vanlige anbefalingen. Behandlingsvalget bør individualiseres.

 

Behandlingsalternativene er mange og valget beror på:

  • behandlerens erfaring
  • antall lesjoner, lesjonenes størrelse og distribusjon
  • behandlingsmetodens tilgjengelighet og kostnad
  • pasientens alder og allmenntilstand

 

Følgende behandlingsalternativer anbefales i prioritert rekkefølge:

  • Vermillionektomi (golden standard) fremfor alt ved høygradig skiveepiteldysplasi, som plateepitelcancer in situ og invasiv plateepitelcancer med histopatologisk bekreftet aggresivitet
  • CO2-laserablasjon
  • Kryoterapi med flytende nitrogen etter eventuell cyrretasje (askrapning med skarp øse) av hyperkeratosen
  • Fotodynamisk terapi (PDT)

OPPFØLGNING

Pasientinformasjon om diagnosen aktinisk cheilitt, dets årsak, samt et det foreligger risiko for recidiv i fremtiden.

Råd om solbeskyttelse og egenkontroll av hud og lepper.

Faktablad, solskydd

Da aktiniske cheilitter har større tendens til å være mer aggressive enn aktiniske keratoser i alminnelig hud bør man individualisere behandlingen. I de fleste tilfeller anbefales en oppfølgende kontroll ca. 6 måneder etter behandling.

 

Referanser

Svenska sällskapet för dermatologi och venereologi (SSDV) – Svenska Sällskapet för dermatologisk kirurgi och onkologi (SDKO):

http://ssdv.se/images/pdf/SDKOs_Riktlinjer_for_SCC__BCC_2016.pdf

Cavalcante AS, Anbinder AL, Carvalho YR. Actinic cheilitis: clinical and histological features. J Oral Maxillofac Surg. 2008 Mar;66(3):498-503

Fernández-Figueras MT et al. J Eur Acad Dermatol Venereol 2015;29(5):991-7

Gupta AK, Paquet M, Villanueva E, Brintnell W. Interventions for actinic keratoses. Cochrane Database Syst Rev 2012; 12:CD004415.

Shah AY, Doherty SD, Rosen T. Actinic cheilitis: a treatment review. Int J Dermatol. 2010 Nov;49(11):1225-34